Rønvik bydel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rønvik, eller Rønvika, er en bydel i Bodø. Bydelen hadde, per 3. november 2001, 8 434 innbyggere[1] og dekker et område på 3,72 km². Bydelen ligger vest og nordvest for sentrum i Bodø by, og er blant Bodøs sentrumsnære bydeler, også kjent som Indre by. Siden bydelen ligger så sentrumsnært har ikke bydelen så mange drabantbyer, kun to, Flatvoll og Rønvikleira. Bydelen har åtte andre boligstrøk, og to sammenhengende industriområder. Bydelens navn kommer fra bukta innerst i byens havnebasseng, som nå ligger kunstig inndemmet, med kun en smal åpning i vest for skipstrafikk. Rønvik var opprinnelig kun den nordvestlige delen av bydelen, men navnets definisjon ble, i tiden mens området var jordbruksområde, alt av jordbruk som strekte seg nordøst for Bodø by, til sørøst mot nåværende Grønnåsen bydel. Det meste av Rønvik er urbanisert, men i sørøst finnes fortsatt jordbruksarealer, som etter kommunes planer skal bli omregulert til blant annet boligområder.[2]
| Rønvik | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke |  Nordland | ||
| Kommune |  Bodø | ||
| Status | Bydel | ||
| Areal | 3,73 km² | ||
| Befolkning | 8 434 | ||
| Bef.tetthet | 2 261,1 innb./km² | ||
 Rønvik bydel 67°17′42″N 14°24′58″Ø | |||
Variasjonen blant alder og nordmenn er større enn andre bydeler, mye på grunn av bydelens store areal, og fordi det på 40- og 50-tallet ble bygget villaer, mens den enorme boligetterspørselen på 60- og 70-tallet ga gode muligheter for både rekkehus og leiligheter. Etter årtusenskiftet har boligbyggingen begynt å tatt av i Rønvik Vest, mens i Rønvik Øst ligger fortsatt flere mål med jordbruksarealer som sakte blir ombygd til boliger, og en naturlig følge er at det bygges mer leiligheter i Rønvik Øst enn i Rønvik Vest. Det etniske sammensetningen i bydelen er mindre enn i andre bydeler, mye grunnet at Rønvik ligger sentrumsnært og at Rønvik er den eneste bydelen som grenser til sentrum som er bygd som forstadsområde og ikke som byområde.
Geografi
Bydelen ligger nordvest i Bodø. Sentralt i bydelen er det flatt og velegnet for jordbruk, så øst for bydelen ligger gårder på det som kalles Rønvikjordene, blant annet Bodin gård. Mye av bydelen ligger altså rundt 10 til 30 meter over havet. Nord for bydelen ligger fjellene Pollfjellet, Rønvikfjellet og Keiservarden, der de to sistnevnte er populære turmål for innbyggerne over hele byen. Rønvikfjellet og stien opp mot Keiservarden er de mest trafikkerte stiene i hele Nord-Norge, og Bodø er den byen med flest aktive i forhold til innbyggertallet i hele Norge. Det er bygget hus oppover fjellsiden i Rønvik, så de høyeste husene ligger rundt 100 meter over havet.
Geologi
Mye av Rønviks berggrunn er fylitt, mens Kvalvika og Burøya består av glimmergneis, de vestlige delene av Nedre Rønvik består av eklogitt og amfibolitt, mens Vollen, Langåsen og deler av Flatvoll og Kleiva består av eklogitt.[3]
Klima
Bydelens klima kan variere veldig fra hvor man er i bydelen om vinteren. Befinner man seg på Burøya, som strekker seg ut og danner Bodø havnebassengs nordre grense, vil det være mindre snø og opp til tre grader varmere enn hvis man er på Vollen, som ligger lenger fra havet.[4] [5]
Dyre- og planteliv
Siden hele Rønvik har vært dyrket mark før det ble bebygd område er det biologiske mangfoldet heller lite, og tilnærmet likt over hele bydelen. Unntaket er de nye strøkene som er bygd oppover fjellskråningen opp mot Rønvikfjellet og på Langåsen, der det mangfoldet er i større grad variert. Grunnen til dette er at disse områdene ikke er egnet for jordbruk, og har vært skog før bebyggelsen.
Rønvik er et ganske grønt område i forhold til nabobydelene, som sentrum, Stormyra og Østbyen. Grunnen er at de bydelene ble bygd på 1960-tallet i bykommunen Bodø, mens Rønvik ble bygd opp i en landkommune, og det var større hager med trær og busker.
De vanligste tresorten i Rønvik er eik og bjørk, og langs den vestre bydelsgrensen er det vanlig med fjellbjørk. Gran og Furu vokser også i enkelte deler av bydelen, som vest for Nedre Rønvik, i skogene Ekornskogen og Trollskogen.
Befolkning
Det finnes ingen opptelling etter hvor mange som bor i Bodøs bydeler, men det er beregnet til at det bor rundt 7500 i Rønvik, av disse bor 2750 nord for jernbanen, mens 4750 bor sør for jernbanen. Befolkningstettheten i bydelen er rundt 1875 innb./km², noe som er betydeligere lavere enn Bodø by som helhet, der tettheten er 2467 innb./km².
Det er et veldig stort mangfold av både overklasse og middelsklasse i den grad disse begrepene eksistere i bydelen. Underklassen er i mindre grad representert, grunnet høye boligpriser. Rønvik er ikke kjent for sosiale klasser, tvert imot for dens mangfoldige bebyggelsen. På Reinsletta er det alt fra rike villaer, både gamle og moderne, og det finnes flere rekkehus og leilighetskomplekser. I Nedre Rønvik finnes det store blokker og små villaer. Det er også aldersboliger og rekkehus. Vollen består av rekkehus, mens opp mot fjellsiden mot Rønvikfjellet finnes både store og små villaer. De moderne områdene i Rønvik, som på østsiden av Langåsen og helt sørøst på Reinsletta bygges det mye rekkehus og leiligheter i høyblokker.
Siden det er et så stort mangfold i bebyggelse bor det både eldre, småbarnsforeldre og middelaldrene i bydelen, og bydelen ligger foran de fleste andre bydelene på sosialt mangfold. Rønvik er også kjent for sin vennlighet og er et relativt rolig boligstrøk i forhold til de mer sentrumsnære strøkene i andre bydeler.
Rønvik Øst og Vest
- Utdypende artikkel: Rønvik Øst og Vest.
Fra slutten av 1800-tallet, ble Rønvik delt i to, Rønvik Øst og Rønvik Vest. Skillet var ei grense mellom eiendommene som var markert med rundt ti meter udyrket mark. Dette skillet skal ha gått fra mellom Flatvoll og Vollen og fulgt en rett linje ned sørover, litt øst for Kirkeveien. Siden dette området nå er bebygd fins ikke dette skillet mer, men det moderne skillet har blitt Kirkeveien, videre langs Nordstrandveien til Flatvollbrua, også fulgt jernbanen østover langs Fjellveien, som går parallelt med jernbanen, til Fjellveien 44, og ta nordover oppover Årnesveien til bygrensen. Fjellveien 44, som er et leilighetskompleks, er både i Rønvik Øst og Vest, der 44A er i øst og 44B er i vest. Et annet unntak er Årnesveien 2, som regnes til Rønvik Øst, selv om resten av veien ligger i Rønvik Vest.
Burøya og Kvalvika, som tradisjonelt ikke har vært en del av Rønvik, danner sammen det som er blitt Rønvik Nord. Rønvikleira derimot, som hele tiden har vært ei lang fjære, er blitt medregnet som Rønvik Vest, siden Vest alltid har hatt kyst.
Strøk
Bydel Rønvik er delt inn i strøk der noen er store, mens noen er små. De fleste strøkene er boligområder på grunn av bydelens sentrumsnære plassering, men bydelen har to drabantbyer. Her er et kart over strøkene.
 |
||
| * Drabantby | ||
Kvalvika er det nordligste strøket, og ligger litt avskilt fra resten av bydelen av en berghaug som ikke er tilrettelagt for boligbebyggelse på grunn av en innvendig bunker fra andre verdenskrig. Strøket ligger, som navnet tilsier, innerst i en vik, og har bydelens lokale strand. Strøket ligger lunt, men nærmeste nabo er hovedveien inn til Bodø fra nord. Strøket har villabebyggelse, med variert størrelse på tomt og hus.
Burøya er Rønviks nordvestligste strøk, og er Nyholmen og Burøya forent med fastlandet av oppbygd leire. Strøket er relativt lite, og har industrihavn og fabrikker. Ytterst på Nyholmen ligger Nyholms Skandse, en festning fra som skulle beskytte Bodø fra britene under Napoleonskrigen. Den ble bygd opp etter originale tegninger som ble funnet på stedet.
Rønvikleira er en av drabantbyene i bydelen og ligger nordvest i bydelen. Rønvikleira er et resultat av at leire ble fraktet til den lange stranda mellom Burøya og Bodøhalvøya for å muliggjøre for kai i Bodø. Oppbygningen i leire går helt fra sentrum til Burøya, som nå er blitt fastland. Sør på Rønvikleira ligger Bodø stasjon og ferge- og hurtigruteterminalen. I nord finnes mange større varehus og butikker. Det er lite bebyggelse i strøket, men noen blokker finnes ved Nordstrandveien.
Nedre Rønvik er et stort strøk nord i bydelen, og er et veldig variert strøk. Bebyggelsen har alt fra høyblokksleiligheter, til villaer, til rekkehus. Rønvik skole ligger sentralt i strøket med den nedlagte lærerhøgskolen ved siden av. Innen november 2012 var det vedtatt å bygge en drabantby på lærerskolens grunn,[6] men planene ble endret da Nordland fylkeskommune offentliggjorde at det skal bygges en ny videregående skole i bygget.[7]
Flatvoll er bydelens andre drabantby og ligger sentralt, rett nord for midt i bydelen. Drabantbyen har daglivarebutikk, hundemat- og hundekennelforretning, kiosk, barnehage, frikirke, baderomsforhandler, legekontor og pizzeria. De eldste bebyggelsene fra 1970-tallet er rekkehus, mens det bygges moderne høyblokksleiligheter der det er tilgjengelig areal. Nord i drabantbyen ligger en stor gresslette med grill, lekeplass og forballmål for blokkene.
Solvoll er et lite strøk helt vest i bydelen, og ligger nærmest sentrum. Det er ingen definisjon mellom Solvoll og Reinsletta, i motsetning til de andre strøkene i Rønvik. Bebyggelsen består for det meste av villaer, men enkelte rekkehus og leilighetskomplekser forekommer blant villaene.
Reinsletta er et stort strøk og er veldig variert i bebyggelsen. Gamle gårder og herskapshus med store hager er nærmeste nabo til rekkehus og toetasjes leilighetskomplekser. På østkanten av strøket bygges blokkene. Reinsletta er også på mange måter en blindvei, for strøket har ingen hovedveier, bare boliggater.
Myrvoll ligger sør i Rønvik, rundt midt på. Strøket består av eneboliger og noen få rekkehus. Det er relativt smalt mellom husene i strøket, mens på åsen er avstandene betydeligere lengre. Strøket ligger rett ved Saltvern skole. Strøket ligger sentralt i bydelen, og består av boligbebyggelse. Myrvoll ble bygd som boligstrøk på slutten av 60-tallet og består av villaer. Helt i nord, mot drabantbyen Flatvoll fins det noen leiligheter. Tilnærmet alle husene består av bordplater av tre og har møner.
Kleiva ligger nordøst for Saltvern skole og består av villabebyggelse fra 1960-tallet. Strøket har enkelte rekkehus, og sentralt i strøket ligger en ås med lekepark og opplyst akebakke. Kleiva har også gitt navn til Kleivaveien, som er en av de viktigste veiene i Rønvik Øst.
Vollen er et strøk øst i bydelen og består av et flatt parti med rekkehus. Vollen er definert som alt sør for Fjellveien og nord for jernbanelinjen. Strøket har to barnehager og to lekeplasser. Mange av rekkehusene ble bygd opp av Bodø kommune samtidig for å stoppe den enorme boligetterspørselen i byen, og var der allerede på tidlig 60-tall, før utbebyggelsen av Rønvik Øst hadde begynt.
Stordalen er bebyggelsen i dalsøkket mellom Årlokken og Langåsen. Stordalen er relativ liten, og store deler av arealet går til Stordalen kunstgress og Stordalshallen, som er hjemmebanen for fotballgruppa og håndballgruppa i IK Junkeren. Boligbebyggelsen strekker seg oppover nordsiden av selve dalen med rekkehus og små leilighetskomplekser, alt er bygd med møne for å passe inn i resten av Rønvik.
Langåsen er et strøk som ligger på åsryggen til Langåsen, og all bebyggelse sør for åsen. Bebyggelsen oppå selve åsen er fra etterkrigstid og består av villastrøk, samtidig som enkelte leiligheter er bygget i løpet av de siste årene. Sør for åsen ligger rekkehusbebyggelse, og leilighetskomplekser i treetasjes trehus. Mange av husene er er tilnærmet identiske. Rønvik sykehus ligger i strøket Langåsen. Helt øst på Langåsen ligger et ubebygd område som på folkemunnen kalles Tyskerhaugen.[8] Haugen har mange bunkere og skyttervoller fra andre verdenskrig, og mange står uendret fra krigstiden. Noen av de største bunkerne er stengt for offentligheten.
Samferdsel
Bussforbindelser
Det går tre bussruter i Rønvik, to bybusser og én regionbuss. Linje 2 og Linje 400 følger Nordstrandveien til Rønvikkrysset, og følger så Rønvikveien mot sentrum. Linje 3 tar en runde på Vollen før den snur og følger Fjellveien mot Nordstrandveien, tar nordover på Nordstrandveien og tar Tjeldberget mot Rønvikleira. Bussen går over Rønvikleira mot sentrum, så Aspmyra, City Nord og så følger den Junkerveien mot Langåsen før den kjører ned til Stordalen og snur der.
Veinettet
Fylkesvei 834, som går under gatenavnene Nordstrandveien og Kirkeveien, er den desidert viktigste veien i Rønvik. Det er hovedveien inn og ut fra byen fra Nordsiden av byen. Nordstrandveien er en tofelts vei. Den går mellom Nedre Rønvik og Rønvikleira til Rønvikkrysset, som er Rønviks mest trafikkerte veikryss, der den møter Rønvikveien. Her fortsetter fylkesveien som Kirkeveien mellom Reinsletta og Myrvoll. Denne strekningen er forbudt for vogntog på grunn av gjennomkjøring gjennom boligstrøk der små barn må krysse veien på vei til skolen. På denne strekningen har fylkesveien sykkelfelt. Etter å ha passert Reinsletta fortsetter Kirkevei uten oppkjørsler til den møter Rv80 med en rundkjøring, og det er endepunktet for fylkesveien og Rønvik, men veien forsetter som Hålogalandsgata, en ringvei rundt sentrum, og ender i Sentrum Vest.
Siden deler av Kirkeveien på fylkesvei 834 er stengt for vogntogtrafikk, må vogntog ta av fylkesveien ved Burøya og følge Jernbaneveien, som går via Bodø godsterminal, med både jernbane og industrihavn, og til Sjøgata, som er det vestlige endepunktet for Riksvei 80.
Rønvikveien er ei hovedgate som starter mellom Vollen og Nedre Rønvik og går i retning Sentrum Øst. Veien går ut fra Fjellveien og går over Rønvikbrua og ned til Flatvoll, og danner hovedgaten gjennom drabantbyen. Videre krysser den fylkesveien i Rønvikkrysset og følger nordenden av Solvoll mot Sentrum Øst. Ved rundkjøringen Snippen møter Rønvikveien Rv80, og der slutter Rønvikveien, som fortsetter som Parkveien gjennom Østbyen, krysser Hålogalandsgata, og forsetter til Vestbyen, hvor den ender ved Haakon VII gate.
Kleivaveien starter ved Maskinisten øst for Langåsen og går bratt opp og ned åsen mot Saltvern skole, forbi Stordalen. Ved Saltvern svinger Kleivaveien mot nordvest gjennom Kleiva og til Flatvoll hvor den ender i T-kryss med Rønvikveien.
Junkerveien starter også ved Maskinisten, på samme sted som Kleivaveien, men følger sørøstsiden av Langåsen, og danner en sørøstlig grense på Rønvik. Veien har ikke oppkjørsler, kun sideveier, og deler av veien har fotgjengerfelt, mens det er ventet fotgjengerfelt på den gjenstående strekningen, selv om dette er på listen over ikke-prioriterte trafikksikkerhetstiltak.[9]
Reinslettveien er på mange måter ikke en hovedvei, men er den mest trafikkerte gjennom Reinsletta. Den starter på motsatt side av Saltvern skole som Kleivaveien og går i en rett linje østover mot Sentrum Øst, men ender i en blindvei ved Snippen, for å unngå for mange veier i Snippenrundkjøringen.
Fjellveien er en vei som har utgangspunkt ved fylkesveien, Nordstrandveien, rett nord for Flatvoll, og som følger jernbanelinja til Vollen. Her starter Fjellveien bakken oppover mot Rønvikfjellet, og til Rønvikfjellet og Turisthytta i Bodø.
Skoler
Grunnskoler
Rønvik har to skoler, Rønvik og Saltvern skole. Begge er offentlige barne- og ungdomsskoler. De ligger på hver sin side av jernbanelinjen. Mellom Stordalen og Vollen er det ikke bilveier, og skillet mellom skolekretsene følger denne bilveifrie sonen ned til jernbanelinjen og følger den helt til vestenden av Rønvik. I senere år har boligveksten eksplodert i Rønvik, og i løpet av ti år har antallet elever økt med opptil 20% på enkelte årskull. Flatvoll har etterhvert blitt en mellomsone der det er tilfeldig om eleven blir plassert på Rønvik eller Saltvern.
Videregående skoler
Det er foreløpig ikke noen videregående skoler i bydelen, men fylkestinget planlegger å kjøpe opp den nedlagte lærerskolen som ligger i Årnes.[10] Planen er å kjøpe tomta og oppusse lokalene. Åpningen er satt til skolestarten 2014, men enda er ikke skolens fag bestemt enda. Nordland fylkesrådleder, Odd Eriksen, sier selv at det ikke blir de «tunge og ressurskrevende» fagene, som bilmekaniker.[10] Skolen skal ta i mot 500 elever, med et startkull på rundt 200.
Spesialskoler
Nordlandssykehuset Rønvik, som er et psykiatrisk sykehus ved Langåsen sørøst i bydelen, har en. Sykehuset har barne- og ungdompsykiatrisk avdeling, og en tilhørende skole. Den heter Mellomåsen skole, og er et tilbud for de innlagte ved sykehuset.[11]
Trossamfunn
Rønvik tilhører Rønvik menighet, som dekker bydelene Rønvik, Skivika og Løpsmarka, i tillegg til bygdene nordover til Skau. Menigheten har kun to kirker, Rønvik kirke, og ligger i Nedre Rønvik, og Rønvik kapell som ligger ved Langåsen.
På Flatvoll ligger Bodø Frikirke, som dekker hele Bodø by.
Rønvik var tradisjonelt kun et bondesamfunn noen kilometer øst for Bodø. På Reinsletta står den tidligere Bodin kommunes rådhus, som nå brukes som kontorer av Bodø kommune. Rønvik begynte å vokse etter krigen, og veksten eksploderte utover 1960-tallet. I 1957 fikk Rønvik sin første skole, som ble omtalt som den største landfolkeskolen i Nord-Norge.[12]. Midt på 70-tallet var alle jordbruksområdene nord for Langåsen blitt boligbebyggelse og Rønvik fikk to nye skoler, Rønvik barneskole og Kirkhaugen ungdomsskole. Boligmangelen i Bodø bare økte og økte, og da Rønvik var fri for boligområder begynte bebyggelsen på Alstad vokse, og senere vokste bebyggelsen seg videre til Hunstad og Mørkved.
Rønvik har i løpet av 1970- og 1980-tallet hatt problemer med ungdommer som festet og drakk, som fikk tilnavnet Rønvikrampen. De festet i helgene, gjorde hærverk om natten og bråket om kveldene. Rømvikrampen utbredde seg til et problem for store deler av bydelen, men dabbet av på slutten av 80-tallet, for så og oppløses totalt.
Parker
Da byplanleggerne tegnet opp veinettet i Rønvik, var det ingen som tenkte på parker, og bydelens nærvær til naturen var en utløsende faktor. Bydelen har kun en park, men mange friområder og lekeplasser. Rensåsparken, som er byens største park, ligger rett ved bydelens grenser i vest. Der er det fasiliteter som lekeplass, freesbeegolf, grilling, parker og skateramper. Åsen har også mange stier og turmuligheter.
- Holstveien lekeplass er en liten lekeplass i Nedre Rønvik med huske, sandkasse og benker.
- Kirkhaugen er en ås i Nedre Rønvik, som tidligere tilhørte nedlagte Kirkhaugen ungdomsskole. Åsen har ikke benker, men er ordnet med sti og høgde trær. På toppen ligger en åpen flate.
- Kleivahaugen er en ås i Kleiva med opplyst akebakke, lekestativ og benker. Åsen har også grillmuligheter og bord og benker under tak.
- Leif Aunes vei lekeplass er en lekeplass i Nedre Rønvik bygget for Leif Aunes vei borettslag, men er åpen for alle, og ligger rett ved to barnehager. Lekeplassen har huske, klatrestativ og parkbenker.
- Rønvik sykehuspark er den eneste større parken i Rønvik, og ligger ved Nordlandssykehusets psykiatriske avdeling på Langåsen. Parken har grusveier, benker og en tennisbane. Parken har også flere navn, som Rønvikparken og grisehusparken. Sistnevnte kommer fra ei lita lekestue som på folkemunnen kalles grisehuset.
- Trettliveien lekeplass er en lekeplass på Vollen med femmerbane, basketballkurv, klatrestativ, dumpehuske og parkbenker. Lekeplassen er bygget som et alternativ for alle småbarn i rekkehusene, men er åpen for alle.
- Trollskogen er en akebakke som ligger på grensen mellom Nedre Rønvik og Vollen. Akebakken er populær også som alpinbakke, men er ikke oppkjørt eller fasiliteter som heis. Kommunen har også utplasser flyttbare rails og et fotballmål. Bakken er opplyst.
- Vollen fotballbane er en liten femmerbane på Vollen, som kun benyttes til fritidsfotball. Det er også bygget en liten volleyballbane ved siden av.
- Tyskerhaugen er en ås med noen stier og benker, med grillmuligheter. Navnet kommer av alle de tyske bunkerne fra andre verdenskrig, og flere er åpne og benyttes som gapahuker. Tyskerhaugen er en del av strøket Langåsen.
Turmuligheter nær bydelen
Rønvikfjellet har alltid vært et populært turmål for Rønviks innbyggere, og ble på starten 90-tallet det mest populære turmålet i hele Bodø. I takt med Bodøs enorme innbyggervekst var behovet etter turområder enormt, og siden Bodø by hadde brukt opp de sentrumsnære områdene på boligbebyggelse fantes det ikke parker. Merkede stier, benker, gapahuker og skilt ble reist over store deler av Rønvikfjellet, og stier opp mot Keiservarden ble dannet. I dag er de østlige delene av Rønvikfjellet fullpakket med stier. Blant byens orienteringsløpere er Rønvikfjellet et av de vanskeligste terrengene i hele Bodø på grunn av alle stiene.[13]
I øst for strøket Langåsen i Rønvik Øst ligger Maskinisten, som er et turområde langs nordøstenden av Rønvikjordene. Området er kommunalt og drives Bodø kommune.[14] I maskinisten er det bygget flere gapahuker, benker og disser av Bodømarkas venner, og Maskinisten friluftsbarnehage har også bygd lekeområder i og rundt Maskinisten.
Fra Maskinisten går det lysløypa Vågøyvannsløypa nordøstover mot Soløyvatnet, der det også er sideløype til Bestemorenga, Tronengløypa, og derifra til Ytre by. Sørvestover er det også opplyst vei til Bodin leir, og en avstikkeren Hjorthammarløypa tar østover og følger bygrensen til Bestemorenga.
Bodøelv elvepark starter i Maskinisten og følger sørvestover lang Bodøelv og Hjorthammarløypa, men tar av ved Vågønes forsøksgård og følger en egen gruslagt sti langs elva.[14] Stien fortsetter til riksvei 80 hvor stien krysser veien, og tar til høyre bak Esso Bodøelv og til bydelen Bodøsjøen, hvor den ender ved kystområdet med samme navn. Denne elva er en av Bodø kommunes tursatsinger i Bodøsjøen, sammen med kyststien.
Skiløyper
På vinterstid er Vågøyvannsløypa som går nordøstover fra Maskinisten til Soløyvatnet forbeholdt skiløpere.[15] Lysløypa blir kjørt med tråkkemaskin jevnlig, både av Innstrandens IL og kommunen selv. Hjorthammarløypa, som tradisjonelt har gått helt til Maskinisten, stopper som skiløype ved bydelen Grønnåsen grunnet at det er dårlige forhold for ski så nært byen, og at løypa er en del av elveparken. Det er 5,3 kilometer fra Maskinisten til Skihytta, som er et helgeåpent serveringssted drevet av frivillighet, som ligger i nordvestenden av Vågøyvannsløypa.[16]
Sport og idrett
Bydelens idrettslag er IK Junkeren, som driver med fotball, håndball, barneidrett og langrenn.[17] Bydelens idrettsarena er i Stordalen. Der ligger IK Junkerens klubbhus, Stordalshallen, Stordalen kunstgress og nedlagte Stordalen hoppbakke.
Stordalshallen er først og fremst en håndballhall og hjemmebanen til IK Junkeren, men hallen benyttes også til fotball, turn, basket, innebandy og friidrett. I tillegg til idrettshall holder Bodø Skateklubb til i en egen sal i Stordalshallen, og har en innendørs skatehall. Stordalshallen er også reservehall for Bodø Håndballklubbs juniorgruppe siden Bodøhallen kun rommer to kamper om gangen.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
