Qataban

Qataban eller Kataban (katabansk; 𐩤𐩩𐩨𐩬, romanisert: qtbn, Qatabān)^[1][2] var et sørsemittisk talende, førislamsk kongerike sør på den arabiske halvøy i området Jemen fra tidlig på 600 f.Kr. til omkring 300-tallet e.Kr. da det forsvant som selvstendig rike.

Kongeriket Qataban (lyseblått) omkring 230 e.Kr.

Riket lå i området rundt Wadi Bayhan som ligger vest for Hadramaut og sør for Marib i nåværende Jemen. Hovedstaden var Timna, ved Krydderveien som strakk seg fra sørlige Arabia og nordover til Middelhavet.^[3] Wadi Bayhan var en av fire wadier som på den tiden dannet sentrum for større politiske enheter, nemlig Saba (riket i Marib), Qataban, Hadramaut og Ma'in (det mineiske rike).

Historie

Inskripsjon på katabansk språk

Forhistorie

Den tidligste menneskelige besetningen i regionen Qataban dateres til rundt 1900-tallet f.Kr. og besto av en neolittisk befolkning (bondesteinalderen). De eldste bosetningene i området Qatabān er fra 1000- til 900-tallet f.Kr.^[4][5]

Senere ankom flere bølger av semittisktalende innvandrere fra Levanten og Mesopotamia til Sør-Arabia, og brakte flere nye kulturelle elementer, blant annet tidlig keramikk som likevel synes å ha blitt avledet fra forskjellige kilder. De lokale og innkommende kulturene ga etter hvert opphav til den gamle sør-arabiske kulturen som Qatabān tilhørte.^[4][5]

Kongedømme

Alabastbyste av en mann fra Qataban, 200- eller 100-tallet f.Kr. Seattle Art Museum

Qataban hadde utviklet seg til en sentralisert stat sentrert rundt byen eller tettstedet Timna på slutten av 600- eller tidlig 500-tallet f.Kr. På et tidspunkt i løpet av denne tidlige perioden ble Qatabān styrt av to felles konger, henholdsvis ved navn Hawfiʿamm Yuhanʿim, sønn av Sumhuʿalay Watar, hvorav flere inskripsjoner er kjent, og Yadʿʾab sønn av Ḏamarʿali.^[5][4][6]

På slutten av 700-tallet f.Kr. var Qataban og det nærliggende kongeriket Hadhramaut opprinnelig allierte av kong Karibʾil Watar fra naboriket Saba, men snart brøt det ut fiendtligheter mellom Karib'il Watar og den katabanske kongen Yadʿʾab.^[6] I løpet av 500-tallet f.Kr., hadde Qatabān kommet under kontroll av Saba.[3][6]

Qataban gjenvant sin uavhengighet på slutten av 400-tallet f.Kr., hvoretter det avviste overherredømme til Saba og ble selv en av de dominerende rikene i den sør-arabiske regionen sammen med Ma'in og Hadhramaut.^[5][4][7]

Qataban var i stand til å erobre Ma'in, og begynte deretter på en vellykket ekspansjonistisk politikk mot Saba og erobret områder inntil Bab el-Mandeb fra sabaerne. Ved 200-tallet f.Kr. utfordret Qataban overherredømmet til Saba i sørlige Arabia.^[8] På et tidspunkt en gang rundt 100-tallet f.Kr. dannet Qataban en koalisjon med Hadhramaut, Radman, Maḏay og de arabiske nomadene mot sabaerne.^[9] I løpet av denne perioden tok kongene av Qatabān til seg titlene som mukarrib (bokstavelig  «forener»), brukt av lokale hegemonier i Sør-Arabia, og av malik («konge»).^[5][7]

I løpet av 100-tallet f.Kr. tapte Qataban den sørvestlige delen av sitt territorium da stammeforbundet med Himjar løsrev seg fra den rundt 110 f.Kr. og sluttet seg til Saba for å danne kongedømmet Saba og Ḏū-Raydān. Qataban begynte snart å avta, noe som gjorde slutt på den framgangen og posisjonen riket hadde hatt siden 400-tallet.^[5][4][10]

Den gresk-romerske forfatteren Plinius den eldre skrev at på tidspunktet for den mislykkede ekspedisjonen til Aelius Gallus til Sør-Arabia i 26 f.Kr., var katabanerne dyktige krigere.^[11]

Kongedømmet Qataban tok endelig slutt da Hadhramaut og Himjar delte territoriene seg imellom og annekterte dem på slutten av 100-tallet e.Kr.^[5][4][12]

Referanser

1. «Qatabanian», Merriam-Webser
2. «qataban», Translation and Meaning in All English Arabic Terms Dictionary
3. Groom, N. StJ. (1976): «The Northern Passes of Qataban», Proceedings of the Ninth Seminar For Arabian Studies held at The School of Oriental & African Studies and the Institute of Archaeology, London on 7th-9th July, 1975 (1976), 6, s. 69-80
4. Bryce (2009), s. 578.
5. Van Beek (1997).
6. Hoyland (2002), s. 127.
7. Kitchen (2001), s. 123.
8. Hoyland (2002), s. 42
9. Hoyland (2002), s. 48
10. Schiettecatte (2017).
11. Hoyland (2002), s. 46.
12. Hoyland (2002), s. 47.

Litteratur

• Albright, W. F. (1950). «The Chronology of Ancient South Arabia in the Light of the First Campaign of Excavation in Qataban». Bulletin of the American Schools of Oriental Research. 119 (119): 5–15. JSTOR 3218798. doi:10.2307/3218798.
• Bryce, Trevor (2009). The Routledge Handbook of the Peoples and Places of Ancient Western Asia: From the Early Bronze Age to the Fall of the Persian Empire. London, United Kingdom: Routledge. ISBN 978-0-415-39485-7.
• Alessandro de Maigret. Arabia Felix, translated Rebecca Thompson. London: Stacey International, 2002. ISBN 1-900988-07-0
• Hoyland, Robert G. (2002). Arabia and the Arabs: From the Bronze Age to the Coming of Islam. London, United Kingdom: Routledge. ISBN 978-1-134-64634-0.
• Kitchen, Kenneth (2001). «Economics in Ancient Arabia from Alexander to the Augustans». Hellenistic Economies. London, United Kingdom: Routledge. s. 119–132. ISBN 978-1-134-56592-4.
• Korotayev, Andrey (1995): Ancient Yemen. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-922237-1.
• Korotayev, Andrey (1996): Pre-Islamic Yemen. Wiesbaden: Harrassowitz Verlag, ISBN 3-447-03679-6.
• Korotayev, Andrey (1997): «Socio-Political Conflict in the Qatabanian Kingdom? (A re-interpretation of the Qatabanic inscription R 3566)», Proceedings of the Seminar for Arabian Studies 27, s. 141–158.
• The Roman Empire and the Indian Ocean (Hardcover) (på English). Pen & Sword Military. 2014. s. 138. ISBN 9781783463817.
• Merighi, Francesca; Liverani, Mario, red. (2003). Arid Lands in Roman Times (Paperback) (på English). All'insegna del giglio. s. 144. ISBN 9788878142664.
• Van Beek, Gus W. «Qataban». I Meyers, Eric M.; Dever, William G.; Meyers, Carol L.; Muhly, James D.; Pardee, Dennis; Sauer, James A.; Finney, Paul Corby; Jorgensen, John S. The Oxford Encyclopedia of Archaeology in the Near East. 4. Oxford, United Kingdom; New York City, United States: Oxford University Press. s. 383–384. ISBN 978-0-195-06512-1.

Eksterne lenker

• (en) Qataban – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «De fornsydarabiska inskrifterna» i Historiska museet i Stockholm av Jan Retsö, Fornvännen 88(3), s. 161-171

Autoritetsdata