From Wikipedia, the free encyclopedia
Streckeisens klassifikasjonssystem er et system for å klassifisere det mineralogiske innholdet i magmatiske bergarter. Det er også kjent som QAPF-diagram (norsk: KAPF) etter aksene kvarts, alkalifeltspat, plagioklasfeltspat og feltspatioder, og dette er innenfor geologien et system for gruppering av magmatiske bergarter
Systemet skiller mellom henholdsvis dypbergarter og dagbergarter, og mellom felsiske lysebergarter og mafiske mørke bergarter. Grunnlaget for grupperingen er bergartenes prosentvise innhold av fem type-mineraler, fire av dem gruppert for felsiske (lyse) bergarter i en rombeform, og en separat gruppe skilt ut der bergarter har et innhold på mer enn 90 prosent mafiske (mørke) mineraler.[1]
Systemet og QAPF-diagrammet ble utviklet av International Union of Geological Sciences (IUGS)[2] og prsentert i 1973 av den sveitsiske geologen Albert Streckeisen (derav navnet Streckeisen-diagram). Geologer verden over anerkjenner og bruker systemet og diagrammet til klassifikasjon av bergarter, særlig ute i felt. Det brukes særlig for fanerittiske dypbergarter, men også for intrusive gang- og vulkanske dypbergarter dersom det mineralogiske innholdet har blitt fastslått.
De vulkanske dagbergartene vil ofte måtte identifiseres etter deres kjemiske sammensetning før de kan analyseres i Streckeisen-systemet.[3] Dersom man ikke kjenner det mineralogiske innholdet eller dersom det er stort innhold av vulkansk glass som i vesuvian eller obsidian, brukes i stedet TAS-klassifikasjon (totalt alkali-silikat-innhold). Dersom bergarten er ultramafisk med mer enn 90 % innhold av mafisk mineral, brukes heller ikke QAPF-diagrammet.
Selve diagrammet som tegnes er et rombeformet (ruterformet), dobbelt triangel med kvarts (K, Q) øverst, alkalifeltspat (A) på venstre side, plagioklasfeltspat (P) til høyre, og feltspatoider (F) nederst. I et eget triangel utenfor diagrammet kan man klassifisere de mafiske bergartene (M). innholdet av de ulike typemineralene KAPF-M oppgis i prosent slik at totalen når 100 prosent. Hver trekant (KAP, APF) går vertikalt fra 0-100 prosent, slik at en kvartsførende bergart i den øvre KAP-trekanten ikke inneholder noe feltspatoid, mens en foid-førende bergart i den nedre APF-trekanten ikke inneholder noe kvarts.
De magmatiske bergartene klassifiseres ved Streckeisens klassifikasjonssystem etter sitt innhold av henholdsvis:
Mens gruppene K, A, P og F utgjør såkalt felsiske eller lyse mineraler med mindre enn 90 prosent mafiske mineraler, er de mafiske eller mørke mineraler særpreget av sin relative tyngde (tetthet). I praksis ligger mange bergarter midt i mellom disse ekstrempunktene, fordi de inneholder en blanding av de ulike hovedmineralene. Gode eksempler er nefelinsyenitt (A-F), monzonitt (A-P), og granodioritt (K-P).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
