Granodioritt

Granodioritt er en magmatisk dypbergart som hovedsakelig består av kvarts og feltspat, med mer plagioklas enn kalifeltspat. Anortittinnholdet i plagioklasen skal være mindre enn 50 prosent, ellers blir bergarten kalt granogabbro. De mørke mineralene er ofte biotitt og hornblende, og han er som regel mørkere enn vanlig granitt.

Fotomikrogram av et tynnslip av granodioritt fra Slovakia (invertert polarisert lys)

Bergarten er ganske utbredt i fjellkjedestrøk (for eksempel oppdalitt i Den kaledonske fjellkjede i Norge).

Geologi

I snitt har den øvre kontinentalskorpa den samme sammensettingen som grandioritt. Grandioritt er en dypbergart som er dannet av en intrusjon av kvartsrik magma, som blir avkjølt i batolitter eller stokker under jordoverflaten. Den kommer vanligvis bare til overflaten etter hevning og erosjon. Den tilsvarende lavabergarten kalles dacitt.

Historie

Rosettasteinen er laget av granodioritt, og Plymouth Rock var ei flyttblokk av granodioritt.

Etymologi

Navnet kommer av to lignende bergarter, granitt og dioritt. Grano-rota kommer fra latin og betyr «korn».

Se også

• Liste over bergarter

Kilder

• Granodiorite definition

(no) «Granodioritt» i Store norske leksikon

Eksterne lenker

• (en) Granodiorite – kategori av bilder, video eller lyd på Commons