Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pugwash-bevegelsen (engelsk: Pugwash Conferences on Science and World Affairs) er en internasjonal organisasjon som samler lærde og offentlige personer i et arbeid for å redusere faren ved væpnede konflikter og for å finne løsninger på trusler mot den globale sikkerheten.
Pugwash-bevegelsen | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 1957[1] | ||
Medlemskap | Campaign to Stop Killer Robots[2] | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (1995) (sammen med: Józef Rotblat)[3][4] | ||
Nettsted | pugwash.org | ||
Pugwash-bevegelsen 41°53′36″N 12°28′01″Ø |
Nobels fredspris 1995 |
Organisasjonen ble dannet i 1957 av Józef Rotblat og Bertrand Russell i Pugwash i Nova Scotia i Canada som en følge av Russell-Einstein-manifestet i 1955. Pugwash og Rotblat delte Nobels fredspris i 1995 for sin innsats med kjernefysisk nedrustning. Den norske Nobelkomité begrunnet tildelingen med «their efforts to diminish the part played by nuclear arms in international politics and, in the longer run, to eliminate such arms.»[5] International Student/Young Pugwash-grupper har eksistert siden 1979.
Russell og Rotblat utarbeidet i 1955 Einstein-Russell-manifestet som ble signert 2 dager før Einstein døde. Dette var Einsteins siste offentlige uttalelse. Manifestet ble signert av 8 nobelprismottakere (inkludert Einstein, Max Born, Linus Pauling, Hideki Yukawa og Frederic Joliet-Curie) samt Russell, Rotblat og den polske fysikeren Leopold Infeld. De fremholdt at kunnskapen om produksjon av atomvåpen ikke kunne slettes og at det vesentlige derfor var å slutte med krig som konflikthåndtering..[6][7][8][9][10]
Manifestet ble lagt frem på en pressekonferanse juli 1955 og tok til orde for en vitenskapelig konferanse som skulle drøfte avskaffelse av atomvåpen. Manifestet ledet til den første Pugwash-konferansen 7-10. juli 1957, organisert av Rotblat i byen Pugwash, Nova Scotia. Russell hadde opprinnelig forsøkt å avholde konferanse i Dehli, India. Konferansen ble avholdt i Pugwash fordi forretningsmannen Cyrus S. Eaton hadde et hus Pugwash som han lånte ut til Russell og dessuten dekket reisekostnadene. Rapporten fra den første konferansen ble sendt lederne for USA, Storbritannia, Canada og Sovjetunionen, alle unntatt Harold Macmillan svarte. Kontroll med atomvåpen og nedrustning var et hovedmål.[11][6][7][8][9][10] Den andre konferansen ble avholdt i Lac Beaufort, Canada, og finansiert av Eaton. Eaton var en ivrig pasifist og besøkte Sovjetunionen der han lot seg avbilde sammen med Nikita Khrusjtsjov. Konferansen lot etterhvert være å be den kontroversielle Eaton om støtte.[12]
Den første konferansen drøftet tre tema: faren ved atomenergi i krig og fred, kontroll med kjernefysiske våpen og vitenskapens ansvar overfor samfunnet.[13]
Senere ble det avholdt årlige konferanser og andre møter. Konferansen hadde deltakelse fra 60 land (inkludert land på begge sider av jernteppet) og alle var der som individer og ikke representanter for regjeringer eller institusjoner. Deltakelse var bare etter spesiell invitasjon og Pugwash var et dristig tiltak under den kalde krigen. Andrej Sakharov (Sovjetunionen) og Frank von Hippel (fysiker fra USA) var blant deltakerne. Pugwash gjorde viktig forarbeid blant annet til den første prøvestansavtalen (1963) og konvensjonen om biologiske våpen (1972). Pugwash-konferansen fungerte som uoffisiell kanal mellom partene i væpnede konflikter blant annet mellom Henry Kissinger og Nord-Vietnam. Rotblat var siste gjenlevende av de medvirkende til manifestet. Rotblat deltok på alle Pugwash-konferanser til og med 2004 (han var da godt over 90 år gammel).[6][7][8][9][14] I 1997 ledet Rotblat den 40. Pugwash-konferansen på Lillehammer, til da hadde det bli avholdt 229 møter og seminarer i 40 land.[15]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.