From Wikipedia, the free encyclopedia
Presidentvalget i Romania 2019 ble holdt i Romania 10. november 2019, med andre valgrunde 24. november samme år. President Klaus Iohannis (som ble valgt i 2014) og Viorica Dăncilă (fra PSD) gikk videre til andre valgrunde.[1] Etter opptelling av stemmene hadde Iohannis fått 66,09 % mot 33,91 % til Viorica Dăncilă. Iohannis ble dermed gjenvalgt som president for en andre og siste periode.[2]
10. og 24. november 2019 | |||
---|---|---|---|
Valgdeltakelse | 51,38 % (1. omgang), 54,86 % (2. omgang) av 18,22 millioner stemmeberettigede | ||
Kandidat | Klaus Iohannis | Viorica Dăncilă | |
Parti | Partidul Național Liberal | Partidul Social Democrat | |
Stemmer | 37,8 %
66,1 %
|
22,3 %
33,9 %
|
|
President før | Klaus Iohannis | ||
President etter | Klaus Iohannis | ||
Valget av president finner sted hvert femte år. Stemmerett har alle rumenske statsborgere som har fylt 18 år på valgdagen. Den som får mer enn femti prosent av stemmene blir valgt til president. Dersom ingen av kandidatene oppnår en slik tilslutning, går de to kandidatene med størst tilslutning videre til en ny og siste valgomgang.[3]
Mer enn 3,6 milioner rumenere bor utenfor landets grenser. De fleste bodde i 2019 i Italia (mer enn en million), Tyskland (680 000) og Spania (573 000). De utelandsboende fikk i 2019 for første gang delta i et presidentvalg.[3]
Presidentens oppgaver knytter seg til å utnevne regjeringen og til utenriks- og forsvarspolitikk. Han kan også kreve folkeavstemning i spørsmål av nasjonal interesse. Romania anses å ha et semipresidensielt styresett.[3]
Klaus Iohannis har i løpet av sin embetsperiode utøvd en aktiv rolle i landets politikk. I en folkeavstemning våren 2019 utskrevet av president Iohannis, stemte 86 % av befolkningen mot amnesti for korrupsjonsdømte.[3]
Viorica Dăncilă som gikk videre til andre valgomgang, ble i 2019 dømt til tre og et halvt år for korrupsjon. Landets høyesterett bekreftet dommen samme dag som den første valgomgangen, 10. november 2019. Hennes parti PSD hadde gjort et dårlig valg under Europaparlamentsvalget i 2019, med 22,5 % av stemmene mot 45,5 % i 2014. Hun gikk høsten 2019 av som statsminister etter en mistillitsavstemning i Romanias parlament.[3]
Presidenten utnevnte etter mistillitsavstemningen Ludovic Orban som statsminister, ettersom det ikke kunne avholdes et nyvalg senere enn seks måneder før et presidentvalg.[3]
Kandidat | Parti | Første valgrunde | Andre valgrunde | ||
---|---|---|---|---|---|
Avgitte stemmer | % av gyldige
stemmer |
Avgitte stemmer[4] | % | ||
Klaus Iohannis | Partidul Național Liberal | 3 485 292 | 37,82 | 6 509 135 | 66,09 |
Viorica Dăncilă | Partidul Social Democrat | 2 051 725 | 22,26 | 3 339 922 | 33,91 |
Dan Barna | Uniunea Salvați România | 1 384 450 | 15,02 | ||
Mircea Diaconu | Partiløs | 815 201 | 8,85 | ||
Theodor Paleologu | Partidul Mișcarea Populară | 527 098 | 5,72 | ||
Hunor Kelemen | Ungarsk demokratisk enhet i Romania | 357 014 | 3,87 | ||
Ramona Bruynseels | Humanist Power Party | 244 275 | 2,65 | ||
Alexandru Cumpănașu | Partiløs | 141 316 | 1,53 | ||
Viorel Cataramă | Liberal Right Party | 48 622 | 0,53 | ||
Bogdan Stanoevici | Partiløs | 39 192 | 0,43 | ||
Cătălin Ivan | Alternative for National Dignity | 32 787 | 0,36 | ||
Ninel Peia | Romania Nationhood Party | 30 884 | 0,34 | ||
Sebastian Popescu | New Romania Party | 30 850 | 0,33 | ||
John Ion Banu | Romanian Nation Party | 27 769 | 0,30 | ||
Ugyldige/blanke stemmer | 142 961 | 1,53 | 182 648 | 1,82 | |
Total | 9 359 673 | 100 | 10 031 762 | 100 | |
Registrerte velgere/deltakelse | 18 286 865 | 51,38 | 18 217 411 | 54,86 | |
Kilder: BEC |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.