slekt av menneskeaper From Wikipedia, the free encyclopedia
Orangutanger (Pongo) er en slekt med store trelevende menneskeaper. Slekten består av kun tre arter, som er endemiske for Borneo (én art) og Sumatra (to arter) i Sørøstasia.
| Orangutanger | |||
|---|---|---|---|
 Sumatraorangutang (hann), Pongo abelii
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pongo Lacépède, 1799 | |||
| Populærnavn | |||
| orangutanger | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Familie | Store aper | ||
| Underfamilie | Ponginae | ||
| Tribus | Pongini | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 3 | ||
| Habitat: | trelevende, tropisk regnskog | ||
| Utbredelse: | Sumatra og Borneo | ||
| Inndelt i | |||
Slekten Pongo tilhører tribuset Pongini, som er ett av fire tribus i underfamilien Ponginae (asiatiske menneskeaper), som videre er én av to underfamilier i familien Hominidae (egentlige menneskeaper).
Orangutangene regnes som de nest største menneskeapene, etter gorillaer (Gorilla). De har mange likhetstrekk med mennesket, blant annet stor hjerne. Det bidrar til at de lærer raskt, husker lenge, og er svært tilpasningsdyktige. Orangutangene har også store, sorte øyne, som anatomisk sett er plassert på samme sted som hos mennesket, og hender å gripe med. Likhetene kan forklares med at orangutanger og mennesker deler 96,4 prosent av DNAet.
Det norske artsnavnet orangutang (opprinnelig stavet uten 'g' i endingen – orangutan) stammer egentlig fra den malayiske beskrivelsen av urfolk som lever jungelen; ōrang ūtan, som oversatt til norsk er synonymt med villmann eller villmenn, i betydningen usivilisert person som bor i skogen. At beskrivelsen har blitt hengende ved de store menneskeapene skyldes trolig en mistolkning, fra de første europeernes side. De må ha trodd at det var de store trelevende apene lokalbefolkningen siktet til.[1]
Opprinnelig skrev man ōrang ūtan på norsk som orangutan (altså uten 'g' i endingen), men med tiden har skrivemåten blitt tilpasset talemåten og orangutan har blitt til orangutang.[2][3][4] På malayisk og indonesisk har imidlertid orangutang, skrevet med 'g' i endingen, en ganske annen betydning, nemlig mann som skylder penger.[2][5] På grunn av forskjellen i betydning, er det fortsatt en viss uenighet om den norsk skrivemåten av artsnavnet. Svensker og dansker har imidlertid valgt å skrive artsnavnet på samme måte som i Norge, med 'g' i endingen.
Orangutanger bygger reder og sover og oppholder seg i nye reder hver natt, som de lager av greiner og blader høyt oppe i trærne. I motsetning til gorillaer og sjimpanser (Pan) lever ikke alle orangutanger i familiegrupper. Borneoorangutanger regnes som solitære; hannene lever stort sett i ensomhet for å ha tilgang til nok mat, mens hunnene lever med ett eller to av sine siste avkom. Hunnene får ett barn om gangen, omtrent hvert 6.–7. år, og barna er totalavhengig av mødrene disse årene og må derfor være i hennes umiddelbare nærhet for å overleve og få essensiell lærdom. Sumatraorangutanger er imidlertid mer sosiale.
Orangutangene bruker nesten to tredjedeler av dagen til å lete etter mat. De er hovedsakelig frugivore, og 90 prosent kosthold består av frukt. Favorittfrukten er durian, som er velkjent for sin mindre tiltalende lukt. I tillegg til frukt, spiser de også gjerne nektar, honning, sopp, spirer, insekter, bark og blader. Orangutangen kan bruke noen verktøy; store blader blir brukt som en paraply til beskyttelse mot regn, og små kvister brukes til å fiske etter termitter og maur i råtnende trekubber og stammer.
Voksne hanner kan være aggressive, men de regnes som fredeligere av natur enn sjimpansene, og i motsetning til sjimpanser dreper de svært sjelden andre av egen art. Sumatraorangutangene er mer fredlige enn borneoorangutangene.
Sumatraorangutanger er generelt noe mindre enn borneoorangutanger, men begge utviser stor kjønnsdimorfisme. Mens hunnene blir omkring 100 cm høye og typisk veier cirka 30–50 kg, blir hannene omkring 120–140 cm høye og veier typisk 50–100 kg. I ekstreme tilfeller kan hanner i fangenskap bli opp mot 150–200 kg tunge. Voksne hanner utvikler dessuten store poser på kinnene og strupen, noe som gir ansiktet et disklignende uttrykk. Posene kan fylles med luft og fungerer som et resonanskammer, når hannene kaller på andre individer i flokken. De har dessuten betydning for å tiltrekke hunner. Voksne hanner kan utstøte kraftige lyder, som kan minne om brøl eller et rop.
Orangutangene har langt (lengden varierer mellom artene), mørkt rødlig hår på kroppen og meget lange armer; armspennet kan nå om lag 2,5 meter. Sumatraorangutanger har betydelig lengre pels med større innslag av oransje enn borneoorangutanger. Tommelen er kortere enn de andre fingrene, og både de som sitter på føttene og de som sitter på hendene brukes til å gripe, holde og plukke med.
Orangutangene er de største av de trelevende apene, som altså tilbringer mesteparten av livet oppe i trærne. De kan gripe greiner med både hender og føtter, og har veltilpassede og svært mobile skulder- og hofteledd.
Som andre menneskeaper kan ikke orangutang flyte eller svømme, og vil derfor drukne svært lett om de skulle falle i vannet. En orangutang lever gjennomsnittlig i opptil 45 år eller mere, men den eldste registrerte hann-orangutangen "Guas" fylte sine 58 år i fangenskap i Philadelphia Zoo.
Inntil 1996 ble orangutangene regnet til samme art, men siden det finnes en rekke distinkte forskjeller mellom orangutangene på Borneo og Sumatra, ble de delt i hver sin art.[6] En nyere studie (publisert i Genome Research i februar 2016) av store apers Y-kromosom og mtDNA antyder at splittelsen mellom de to artene skjedde for omkring 400 000 år siden.[7] Sumatraorangutangen (P. abelii) har blant annet betydelig lengre pels enn borneoorangutangen (P. pygmaeus). Pelsen har også større innslag av oransje. De regnes dessuten som mer sosiale (lever tettere på hverandre) enn borneoorangutangene.
I 2017 ble det kjent at det var oppdaget en tredje art, Pongo tapanuliensis, på Nord-Sumatra.[8]
Inndelingen under deler Pongo inn i tre arter og følger Groves (2005)[9], men de tre underartene støttes ikke av Hallast et al. (2016). Hallast deler derimot P. pygmaeus inn i kun to sub-populasjoner og P. abelii inn i hele fire sub-populasjoner.[7]
Orangutangen er utrydningstruet i både Indonesia og Malaysia, og trusselen blir stadig større grunnet den store avskogningen. Utryddningstrusselen ble skapt av palmeoljeindustrien, som produserer 85–90 % av verdens palmeolje.[10][11] I tillegg er orangutangen også veldig utsatt for krypskyttere, og både kjøtt, pels og levende orangutanger blir solgt på svartebørsen, bl.a. av palmeoljearbeidere. Det antas å være omtrent 50 000 orangutanger igjen i naturen, og om lag 5 000 blir drept årlig.[10][12]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
