Blåvinger (Polyommatini) er en delgruppe av glansvingene. Blåvinger er dagaktive, fargerike sommerfugler.
Quick Facts Antall arter:, Habitat: ...
Close
De fleste blåvinger har blå eller brunlig farge på vingenes overside, og litt gråblå kropp og vingeunderside, ofte med svarte og oransje flekker. Hannene har vanligvis den sterkeste blåfargen, mens hunner ofte er litt mer brunlige enn hannene. Men enkelte arter er mer brun enn blå, slik som brun blåvinge.
Larven
Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Blåvingelarvene er forholdsvis korte og trinne, og har korte, stive hår.
Vingeundersider hos norske arter
Mange av blåvingene er ganske like. Vingeoversidene har farger fra blått til brunt, og det kan være vanskelig å skille mellom de ulike artene. Vingeundersidene har derimot flere kjennetegn, eller forskjeller mellom artene.
Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.
Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.
Larvene
Larven lever som plantespiser på ulike urter, busker og trær.
Mange arter lever i samspill (symbiose) med maur. Blåvingelarven utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfugllarven en viss beskyttelse, i noen tilfeller forer de også larvene.
Blåvinger finnes på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og Arktis.
Treliste
- sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppen / overfamilien dagsommerfugler (Papilionoidea)
- familien glansvinger (Lycaenidae)
- delgruppen Lycaeninae (i vid forstand)
- blåvinger (Polyommatinae) – 15 norske arter, 109 i Europa inklusiv varianter (underarter)
- stammen Polyommatini (i snever forstand) – ca. 110 slekter, alle europeiske arter hører til her:
- slekten Cupidopsis Karsch, 1897 – 2 arter, Afrika
- Una-gruppen – Sørøst-Asia
- slekten Una de Nicéville, 1890 – 2 arter
- slekten Orthomiella de Nicéville, 1890 – 3 arter
- Petrelaea-gruppen
- Nacaduba-gruppen – Sørøst-Asia og Australia
- slekten Catopyrops Toxopeus, 1929 – 8 arter
- slekten Erysichton Frühstorfer, 1916 – 3 arter
- slekten Ionolyce Toxopeus, 1929 – 3 arter
- slekten Nacaduba Moore, 1881 – 43 arter
- slekten Neolucia Waterhouse & Turner, 1905 – 3 arter
- slekten Paraduba Bethune-Baker, 1906 – 3 arter
- slekten Prosotas Druce, 1891 – 20 arter
- slekten Tartesa Hirowatari, 1992 – 2 arter
- Theclinesthes-gruppen – Australia og Ny-Guinea
- Upolampes-gruppen – Sørøst-Asia
- Danis-gruppen – Sørøst-Asia og Australia
- Jamides-gruppen – Sørøst-Asia og Australia
- Catochrysops-gruppen – Sørøst-Asia, Australia og Madagaskar
- slekten Lampides Hübner, 1819 – bare én art:
- slekten Callictita Bethune-Baker, 1908 – 9 arter, Ny-Guinea
- slekten Uranothauma Butler, 1895 – 21 arter, Øst-Afrika
- Phlyaria cyara (Hewitson, 1876) – Afrika
- Cacyreus-gruppen – Afrika, Sør-Europa
- Leptotes-gruppen
- Castalius-gruppen
- slekten Castalius Hübner, 1819 – 4 arter
- slekten Tarucus Moore, 1881 – 18 arter, for det meste tropiske, i Europa:
- Tarucus balkanica (Freyer 1844)
- Tarucus theophrastus' (Fabricius 1793)
- slekten Tuxentius Larsen, 1982 – 10 arter, Afrika
- Zintha hintza (Trimen, 1864) – Afrika
- Zizeeria-gruppen
- Famegana alsulus (Herrich-Schäffer, 1869)
- slekten Actizera Chapman, 1910 – 4 arter, Afrika og Madagaskar
- slekten Zizula Chapman, 1910 – 2 arter
- Brephidium-gruppen:
- Cupido-gruppen
- slekten Bothrinia Chapman, 1909 – 2 arter, Asia
- slekten Cupido Schrank, 1801 – 18 arter, Holarktis. I Europa:
- Cupido (Cupido) carswelli Stempffer 1927
- Cupido (Cupido) lorquinii (Herrich-Schäffer 1847)
- Dvergblåvinge – (Cupido (Cupido) minimus (Fuessly, 1775) )
- Cupido (Cupido) osiris (Meigen 1829)
- Cupido (Everes) alcetas (Hoffmannsegg 1804)
- Cupido (Everes) argiades (Pallas 1771)
- Cupido (Everes) decolorata (Staudinger 1886)
- Shijimia moorei (Leach, 1891) – Asia
- slekten Talicada Moore, 1881 – 2 arter
- slekten Tongeia Tutt, 1908 – 13 arter, for det meste Asia. I Europa:
- Tongeia fischeri (Eversmann 1843)
- slekten Pithecops Horsfield, 1828 – 5 arter
- slekten Azanus Moore, 1881 – 10 arter. I Europa:
- Azanus jesous (Guérin-Méneville 1847)
- Azanus ubaldus (Stoll 1782)
- slekten Eicochrysops Bethune-Baker, 1924 – 16 arter
- Lycaenopsis-gruppen
- slekten Acytolepis Toxopeus, 1927 – 5 arter
- slekten Callenya Eliot & Kawazoe, 1983 – 3 arter
- slekten Cebrella Eliot & Kawazoe, 1983 – 5 arter
- slekten Celarchus Eliot & Kawazoe, 1983 – 3 arter
- slekten Celastrina Tutt, 1906 – 28 arter. I Europa:
- slekten Celatoxia Eliot & Kawazoe, 1983 – 3 arter
- slekten Lestranicus Eliot & Kawazoe, 1983 – 2 arter
- slekten Lycaenopsis C. & R. Felder, 1865 – 2 eller 3 arter
- slekten Megisba Moore, 1881 – 2 arter
- slekten Monodontides Toxopeus, 1927 – 8 arter
- slekten Neopithecops Distant, 1884 – 6 arter
- Notarthrinus binghami Chapman, 1908
- slekten Oreolyce Toxopeus, 1927 – 6 arter
- Parelodina aroa Bethune-Baker, 1904
- Plautella cossaea (de Nicéville, 1895)
- slekten Ptox Toxopeus, 1928 – 2 arter
- slekten Rhinelephas Toxopeus, 1927 – 2 arter
- slekten Sancterila Eliot & Kawazoe, 1983 – 4 arter
- slekten Sidima Eliot & Kawazoe, 1983 – 4 arter
- slekten Udara Toxopeus, 1928 – 40 arter
- slekten Uranobothria Toxopeus, 1927 – 2 arter
- Glaucopsyche-gruppen
- slekten Caerulea Forster, 1938 – 2 arter
- slekten Euphilotes Mattoni, 1978 – 17 arter
- slekten Glaucopsyche Scudder, 1872 – 21 arter. I Europa:
- Kløverblåvinge – (Glaucopsyche (Glaucopsyche) alexis (Poda, 1761) )
- Glaucopsyche (Glaucopsyche) melanops (Boisduval 1828)
- Glaucopsyche (Glaucopsyche) paphos Chapman 1920
- slekten Iolana Bethune-Baker, 1914 – 4 arter, i Europa:
- Iolana iolas (Ochsenheimer 1816)
- Micropsyche ariana Mattoni, 1981
- Otnjukovia tatjana (Zhdanko, 1984)
- Palaephilotes triphysina (Staudinger, 1891)
- slekten Phengaris Doherty, 1891 – 16 arter. I Europa:
- Philotes sonorensis (C. & R. Felder, 1865)
- slekten Philotiella Mattioni, 1978 – 2 arter, Nord-Amerika
- slekten Praephilotes Forster, 1938 – bare én art, også i Europa:
- Praephilotes anthracias (Christoph 1877)
- slekten Pseudophilotes Beuret, 1955 – 8 arter, i Europa:
- Pseudophilotes abencerragus (Pierret 1837)
- Pseudophilotes barbagiae De Prins & van der Poorten 1982
- Pseudophilotes baton (Bergsträsser 1779)
- Pseudophilotes bavius (Eversmann 1832)
- Pseudophilotes panoptes (Hübner 1813)
- Pseudophilotes vicrama (Moore 1865)
- underart Pseudophilotes vicrama schiffermuelleri (Hemming 1929)
- slekten Scolitantides Hübner, 1819 – bare én art, i Europa:
- slekten Sinia Forster, 1940 – 3 arter
- slekten Turanana Bethune-Baker, 1916 – 9 arter, i Europa:
- Turanana panagea (Herrich-Schäffer 1851)
- Euchrysops-gruppen – Afrika
- Polyommatus-gruppen
- slekten Chilades Moore, 1881 – 19 arter (inkludert Lachides). I Europa:
- slekten Cyclargus Nabokov, 1945 – 9 arter
- slekten Echinargus Nabokov, 1945 – 4 arter
- slekten Eldoradina Balletts, 1993 – 2 arter
- Elkalyce cogina (Schaus, 1902)
- slekten Hemiargus Hübner, 1818 – 4 arter
- slekten Itylos Draudt, 1921 – 6 arter
- slekten Madeleinea Bálint, 1993 – 19 arter
- slekten Nabokovia Hemming, 1960 – 3 arter
- slekten Paralycaeides Nabokov, 1945 – 3 arter
- slekten Plebejus Kluk, 1780 – ca. 150 arter. I Europa:
- Polarblåvinge – (Plebejus (Agriades) glandon (de Prunner, 1798) )
- Plebejus (Agriades) pyrenaica (Boisduval 1840)
- underart Plebejus (Agriades) pyrenaica dardanus (Freyer 1844)
- underart Plebejus (Agriades) pyrenaica pyrenaica (Boisduval 1840)
- Fjellblåvinge – (Plebejus (Albulina) orbitulus (de Prunner, 1798) )
- Plebejus (Aricia) agestis (Denis & Schiffermüller 1775)
- Plebejus (Aricia) anteros (Freyer 1838)
- Sankthansblåvinge – (Aricia artaxerxes (Fabricius, 1793) )
- Plebejus (Aricia) cramera (Eschscholtz 1821)
- Brun blåvinge – (Plebejus (Aricia) eumedon (Esper, 1780) )
- Plebejus (Aricia) morronensis Ribbe 1910
- Kileblåvinge – Plebejus (Aricia) nicias (Meigen 1830)
- Plebejus (Kretania) eurypilus (Freyer 1851)
- Plebejus (Kretania) psylorita (Freyer 1845)
- Argusblåvinge – (Plebejus (Plebejus) argus (Linnaeus, 1758) )
- Lakrismjeltblåvinge – (Plebejus (Plebejus) argyrognomon (Bergsträsser, 1779) )
- Plebejus (Plebejus) bellieri (Oberthür 1910)
- Idasblåvinge – (Plebejus (Plebejus) idas (Linnaeus, 1761) )
- Myrblåvinge – (Plebejus (Vacciniina) optilete (Knoch 1781) )
- Plebejus (Plebejidea) loewii (Zeller 1847)
- Plebejus (Plebijides) hesperica (Rambur 1839)
- Plebejus (Plebijides) pylaon (Fischer von Waldheim 1832)
- Plebejus (Plebijides) sephirus (Frivaldzky 1835)
- Plebejus (Plebijides) trappi Verity 1927
- slekten Polyommatus Latreille, 1804 – ca. 200 arter, i Europa:
- Polyommatus (Agrodiaetus) admetus (Esper 1783)
- Polyommatus (Agrodiaetus) ainsae (Forster 1961)
- Polyommatus (Agrodiaetus) aroaniensis (Brown 1976)
- Polyommatus (Agrodiaetus) budashkini Kolev & De Prins 1995
- Polyommatus (Agrodiaetus) damocles (Herrich-Schäffer 1844)
- Polyommatus (Agrodiaetus) damon (Denis & Schiffermüller 1775)
- Polyommatus (Agrodiaetus) damone (Eversmann 1841)
- Polyommatus (Agrodiaetus) dolus (Hübner 1823)
- Polyommatus (Agrodiaetus) fabressei (Oberthür 1910)
- Polyommatus (Agrodiaetus) fulgens (De Sagarra 1925)
- Polyommatus (Agrodiaetus) galloi Balletto & Toso 1979
- Polyommatus (Agrodiaetus) humedasae Toso & Balletto 1976
- Polyommatus (Agrodiaetus) iphigenia (Herrich-Schäffer 1847)
- Polyommatus (Agrodiaetus) menalcas (Freyer 1837)
- Polyommatus (Agrodiaetus) nephohiptamenos (Brown & Coutsis 1978)
- Polyommatus (Agrodiaetus) pljushtchi Budashkin & Lukhtanov 1993
- Polyommatus (Agrodiaetus) ripartii (Freyer 1830)
- Polyommatus (Agrodiaetus) virgilia (Oberthür 1910)
- Polyommatus (Agrodiaetus) vittatus (Oberthür 1892)
- Polyommatus (Cyaniris) helena (Staudinger 1862)
- Engblåvinge – (Polyommatus (Cyaniris) semiargus (Rottemburg, 1775) )
- Polyommatus (Meleageria) albicans (Gerhard 1851)
- Polyommatus (Meleageria) bellargus (Rottemburg 1775)
- Polyommatus (Meleageria) caelestissima (Verity 1921)
- Polyommatus (Meleageria) coridon (Poda 1761)
- Polyommatus (Meleageria) daphnis (Denis & Schiffermüller 1775)
- Polyommatus (Meleageria) gennargenti (Leigheb 1987)
- Polyommatus (Meleageria) hispana (Herrich-Schäffer 1852)
- Polyommatus (Meleageria) nufrellensis (Schurian 1977)
- Polyommatus (Neolysandra) coelestina (Eversmann 1843)
- Sølvblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) amandus (Schneider, 1792) )
- Polyommatus (Polyommatus) andronicus Coutsis & Gavalas 1995
- Polyommatus (Polyommatus) cyane (Eversmann 1837)
- Polyommatus (Polyommatus) dorylas (Denis & Schiffermüller 1775)
- Polyommatus (Polyommatus) eroides (Frivaldszky 1835)
- Polyommatus (Polyommatus) eros (Ochsenheimer 1808)
- Polyommatus (Polyommatus) erotides (Staudinger 1892)
- Polyommatus (Polyommatus) escheri (Hübner 1823)
- Polyommatus (Polyommatus) golgus (Hübner 1813)
- Tiriltungeblåvinge – (Polyommatus (Polyommatus) icarus (Rottemburg, 1775) )
- Polyommatus (Polyommatus) kamtshadalis (Sheljuzhko 1933)
- Polyommatus (Polyommatus) menelaos Brown 1976
- Polyommatus (Polyommatus) nivescens Keferstein 1851
- Polyommatus (Polyommatus) thersites (Cantener 1835)
- Pseudochrysops bornoi (Comstock & Huntington, 1943)
- slekten Pseudolucia Nabokov, 1945 – 45 arter
- Subsolanoides nagata Koiwaya, 1989
- Bengtson, Ronald & Steel, Christian. 2007. The first record of Silvery Argus Aricia nicias (Meigen, 1829) (Lepidoptera, Lycainidae) in Norway, and notes on its ecology and situation in Fennoscandia. Norwegian Journal of Entomology. 54 (1) s.37-42
- Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
- Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8