Konglebit

Konglebit
	Eurasisk hannfugl (øverst); Nordamerikansk hannfugl (nederst)
	Nomenklatur
	Pinicola enucleator; Vieillot, 1807
	Populærnavn
	konglebit
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spurvefugler
Familie	Finkefamilien
Underfamilie	Pyrrhulini
Slekt	Pinicola
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	NT — Nær truet; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	boreal barskog
Utbredelse:
	Inndelt i
	se inndeling!;

Konglebit (Pinicola enucleator) er en art i den monotypiske slekten Pinicola, som inngår i tribuset Pyrrhulini i underfamilien Carduelinae, som er en av tre underfamilier i finkefamilien (Fringillidae). Arten lever i stor grad av frø med hardt skall. Den er nærmest beslektet med dompapene. Konglebiten ble avbildet på den canadiske 1000$ seddelen i 1986-serien. Ni underarter anerkjennes, men noen regner både ti og elleve.

Quick Facts Rike, Rekke ...

Close

Beskrivelse

Konglebit blir omkring 18,5–25,5 cm lang og veier typisk 42–77 g, avhengig av underart og kjønn.^[3] Hannene blir noe større enn hunnene. Underarter fra den nye verden er generelt større enn de fra den gamle verden.^[3]

Fjærdrakten varierer både mellom kjønnene og underartene.^[3] Hos nominatformen har voksne individer lang, svart stjert som grener seg ut mot enden. Vingene er svarte med hvite endefjær. Nebbet forholdsvis stort og nedoverbøyd mot spissen. Voksne hanner har rosa til rødt hode, rygg og bakende. Hunnfugl er oliven til gulaktig på hodet og bakende og gråaktig på rygg og underdeler.

Utbredelse

Konglebiten er utbredt i det boreale barskogbeltet i Eurasia og Nord-Amerika, inkludert i Skandinavia og i Alaska.^[3] I Norge hekker den i Finnmark, Hedmark og Oppland.

Atferd

Arten regnes i hovedsak som en standfugl, men noen er også kortdistansetrekkere.^[3] Hvor langt og hvor mange som trekker avhenger av tilgangen på mat.^[3] Arten opptrer solitært eller parvis når den eter; utenfor hekketiden også i mindre grupper. Den kan imidlertid opptre i større flokker når den invaderer nye matområder, herunder også i blanda grupper (i Russland spesielt med arter i slektene Loxia og Pyrrhula, og i det vestre USA sammen med sidensvans (Bombycilla garrulus).^[3]

Ernæring

Den eter frø, skudd, knopper, små virvelløse dyr og bær, spesielt einerbær og rognebær.

Hekking

Reiret bygges vanligvis i ei gran, furu eller et bjørketre. Reiret plasseres i ca. 2 meters høyde. Eggene (3-5 egg) legges fra slutten av mai til midten av juni. Rugetiden er fra 13 til 15 dager.

Inndeling

Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).^[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

Treliste

Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
  - Passerida
    - Passeroidea
      - Fringillidae, finkefamilien
        Fringillinae, (sanne finker)
        
        Euphoniinae, (neotropisfinker)
        
        Carduelinae, (stillitsfinker)
        Coccothraustini, (kjernebiterfinker)
        
        Drepanidini, (hawaiifinker)
        
        Carpodacini
        
        Pyrrhulini, (dompaper og nære slektninger)
        Pinicola,
        P. enucleator, konglebit
        P. e. enucleator (nominatformen), eurasisk konglebit, utbredt fra Skandinavia og østover til Jenisej i det sentrale Sibir
        
        P. e. pacata, utbredt i Øst-Sibir, Kasakhstan, Mongolia og det nordøstre Kina (Mandsjuria)
        
        P. e. kamtschatkensis, utbredt i Nordøst-Russland (Anadyrland og Kamtsjatkahalvøya)
        
        P. e. sakhalinensis, utbredt i Sakhalin og på Kurilene og Hokkaido i Japan
        
        P. e. flammula, utbredt i Alaska og på Kodiak og sørover langs kysten av Canada (det nordvestre Britisk Columbia)
        
        P. e. leucura, amerikansk konglebit, utbredt i det vestre og sentrale Canada til Quebec, Newfoundland og Nova Scotia
        
        P. e. carlottae, utbredt på Queen Charlotte Island (også kalt Haida Gwaii) og Vancouver Island utenfor vestkysten av Canada
        
        P. e. montana, utbredt i Sørvest-Canada og USA (fra det nordlige British Columbia og sørover til det østre Arizona og det nordlige og vestre New Mexico)
        
        P. e. californica, utbredt i Øst-California (Sierra Nevada)
        
        Pyrrhula, dompaper
        
        Rhodopechys, rosenvingefink
        
        Bucanetes
        
        Agraphospiza, rødfink
        
        Callacanthis, sherpafink
        
        Pyrrhoplectes, gullnakkefink
        
        Procarduelis, mørkrosenfink
        
        Leucosticte, fjellfinker
        
        Carduelini

De foreslåtte rasene alascensis (fra Nushagak, Alaska) og eschatosa (fra Harry's River, Newfoundland) regnes som konspesifikke med leucura (amerikansk konglebit).^[3] Rasen pacata blir av og til inkludert i kamtschatkensis.^[3]

Referanser

[1]
«Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
[2]
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av konglebit Pinicola enucleator som NT for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
[3]
Clement, P. (2017). Pine Grosbeak (Pinicola enucleator). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
[4]
Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
[5]
Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07