Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pikkolofløyten er et av de minste treblåseinstrumentene og halvparten av tverrfløytens lengde. Pikkoloen låter en oktav høyere enn tverrfløyten, selv om man leser de samme notene og bruker de samme grepene.[1][2]
Pikkolofløyte | |||
---|---|---|---|
Familie | Aerofon Blåseinstrument Treblåseinstrument |
Som oftest er den laget av tre med metallklaffer, men finnes i en rekke metaller som legert nikkel, sølv og gull, men de finnes også i plast. Plast-pikkoloer har ikke like klare lyd som de i metall, men de er rimeligere og mer holdbare mot temperatursvingninger. Bruker man en pikkolo av tre når man spiller ute (eller marsjerer), kan det hende den sprekker av at temperaturen endrer seg raskt.[1][2]
I orkesterlitteraturen blir pikkoloen ofte brukt til morsomme soloer, for eksempel i Mahlers og Sjostakovitsj' symfonier. Piccoloens glansnumre er Tsjaikovskijs 4. symfoni (3. sats), Sjostakovitsj' 7., 8., 9. og 10. symfoni, og ikke minst Sousas marsj «Stars and Stripes».
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.