Aerofon
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
En aerofon er ethvert musikkinstrument som lager lyd først og fremst ved å få et luftlegeme til å vibrere, uten hjelp av strenger eller membraner og uten at vibrasjon fra selve instrumentet legger vesentlig til lyden. Det er en av de fire hovedinndelingene (klasse 4) av instrumenter i det originale Hornbostel-Sachs-systemet for klassifisering av musikkinstrumenter.[1]
Hornbostel-Sachs inndeler aerofoner etter om lufta som vibrerer er holdt inni selve instrumentet eller ikke.
Den første klassen (41) inkluderer instrumenter hvor den vibrerende lufta ikke er omsluttet av selve instrumentet, slik som brummeren. Slike instrumenter kalles frie aerofoner. Denne klassen inkluderer instrumenter med fritt rør slik som munnspill, men også mange instrumenter som neppe ville bli kalt blåseinstrumenter i det hele tatt av de fleste mennesker, slik som sirener og pisker.[1]
Den andre klassen (42) inkluderer instrumenter hvor den vibrerende lufta er omsluttet av instrumentet. Denne klassen inkluderer nesten alle de instrumenter som generelt kalle blåseinstrumenter i vesten, sånn som fløyte, obo og trompet.[1]
I tillegg kan svært kraftige lyder lages ved hjelp av eksplosjoner rettet inn i, eller detonert inni, resonnerende tomrom. Instrumenter som damporgelet (og dampfløyta), og dessuten pyrofonen kan også regnes som instrumenter i klasse 42, til tross for det faktum at det er damp eller en luft-brennstoffblanding som utgjør den vibrerende «lufta».
Hornbostel-Sachs system for klassifisering av musikkinstrumenter deler inn membranofoner i følgende klasser, avhengig av hvordan lyd blir produsert:[1]
