italiensk astronom From Wikipedia, the free encyclopedia
Pietro Angelo Secchi, vanligvis kalt Angelo Secchi (født 28. juni 1818 i Reggio nell'Emilia i Italia, død 26. februar 1878 i Roma), var en italiensk astronom og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han oppstilte den første spektralklassifiseringen for stjernene.
Pietro Angelo Secchi | |||
---|---|---|---|
Født | 18. juni 1818[1][2] Reggio Emilia[1][2] | ||
Død | 26. feb. 1878[1][3][4][5] (59 år) Roma[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Astronom, fysiker | ||
Utdannet ved | Stonyhurst College | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1878) | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society
Det franske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Bayerische Akademie der Wissenschaften Accademia delle Scienze di Torino (1854–)[1] | ||
Utmerkelser | Utenlandsk medlem av Royal Society (1856)[6] | ||
Pietro Angelo Secchi var snekkersønn og skulle egentlig bli skredder, men på jesuittenes gymnasium ble det lagt merke til at han hadde godte evner for vitenskap.[trenger referanse]
Han ble jesuitt i ung alder og studerte ved Collegio Romano. Hans viktigste lærere der hva gjelder astronomien var jesuittene pater Giambattista Pianciani (1784–1862) og pater Francesco De Vico (1805–1848). Under den revolusjonære romerske republikk måtte jesuittene forlate byen, og Secchi og noen av hans lærere dro i eksil.
Han arbeidet i denne perioden ved stjerneobservatoriene i Stonyhurst i England og ved Georgetown College i Washington, D.C. i USA. Etter hjemkomsten til Roma overtok han i 1850 ledelsen for Vatikanets stjerneobservatorium, som var tilknyttet Collegio Romano.
Secchi analyserte stjernenes og solens lys ved hjelp av å bryte det opp med prismer. Den fordelingen av fargemønster og mørke absorpsjonslinjer bestemte han sol- og stjerneatmosfærers kjemiske sammensetning. Han skjelnet opprinnelig mellom tre, senere mellom fem forskjellige spektralklasser. Denne klassifiseringen begynte han med i 1867 der han fremlag for fagmiljøet en fortegnelse over mer enn 500 ufiksstjerner, dom han inndelte i tre spektralklasser: 1. hvite stherner (prototyp Vega), 2. «fargede» (lignende solen), 3. blå stjerner - to år etter supplerte ham ned en type IV: «… noen svært merkverdige stjerne, som mest har en blodrød farge og ganske ringe lyskraft […] dskjønt deres linjer er svært livaktige …».[trenger referanse] Etter senere tiders klassifikasjon er dette kullstoffstjernene.[trenger referanse] I sin lærebok ttviklet Secchi nok en type V for stjerner med tydelige vannstofflinjer.[trenger referanse]
Secchis forskning var - likesom William Huggins' - banebrytende, og han/de anses derfor som spektralanalysens far.[trenger referanse]
Secchi beskjeftiget seg dessuten med solens innflytelse på jordatmosfæren og med dens elektriske uttrykk, og med meteorologi.
Secchi undersøkte lysgjennomtrengningen i Middelhavet, og oppfant til det formål et helt ny målemetode. Han oppfant den såkalte Secchiskiven, og den benyttes fremdeles innen limnologien.[trenger referanse]
Krateret Secchi och fjellkjeden Montes Secchi på Månen har fått sine navn etter ham. Han oppdaget også kometen C/1853 E1, som også er blitt oppkalt etter ham.
Pater Secchi publiserte om lag 730 bidrag til vitenskapelige tidsskrifter, og dessuten et antall bøker.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.