Phil Woods

Philip Wells Woods (født 2. november 1931 i Springfield, død 29. september 2015 i Massachusetts^[7]) var en amerikansk altsaksofonist, klarinettist, bandleder og komponist innenfor jazzsjangeren bebop.

Phil Woods
Phil Woods i 1978.
Født		2. nov. 1931[1][2][3][4] Springfield[5]
Død		29. sep. 2015[2][3][4][6] (83 år) Stroudsburg
Beskjeftigelse		Saksofonist, orkesterleder, dirigent, klarinettist, komponist, jazzmusiker
Utdannet ved		The Juilliard School Manhattan School of Music
Ektefelle		Chan Parker
Nasjonalitet		USA
Utmerkelser		NEA Jazz Masters
Musikalsk karriere
Pseudonym		Fudd Gumjaw
Sjanger		Jazz (Bop, Hard Bop, Post-bop)
Instrument		Altsaksofon Sopransaksofon Klarinett
Plateselskap		Antilles, Concord Records
Nettsted		http://www.philwoods.com
IMDb		IMDb
Phil Woods på Commons

Biografi

Woods studerte musikk med Lennie Tristano ved Manhattan School of Music og The Juilliard School. Hans venn Joe Lopes lærte han klarinett siden det ikke fantes noe saksofonfag ved Juilliard på den tiden. Han ble på enkelte tidspunkt kalt New Bird (etter Charlie «Bird» Parker) selv om han ikke direkte spilte med samme bop-stil som Parker. (Sonny Stitt og Cannonball Adderley har også i løpet av sine karrierer fått dette tilnavnet)

Etter å ha flyttet til Frankrike i 1968, ledet Woods gruppen The European Rhythm Machine som rettet seg mot avant-garde jazz. Han returnerte til USA i 1972 og dannet en kvintett som spilte sammen frem til nyere tid.

I 1979 spilte Woods inn More Live i Armadillo World Headquarters i Austin, Texas. Noe som kanskje er blitt hans mest kjente bidrag som studiomusiker er soloen på Billy Joels «Just the Way You Are». Han spilte også saksofon på Steely Dans «Doctor Wu» (fra plata Katy Lied) og Paul Simons hit «Have a Good Time», begge fra 1975

Woods sine plater har blitt nominert til syv grammypriser, hvorav fire av dem har vunnet.

Phil Woods giftet seg med Chan Parker, enken etter Charlie Parker.

Diskografi

Som bandleder

Phil Woods i Oslo i 2007

• 1954: Pot Pie (Prestige/OJC)
• 1955: Woodlore (OJC)
• 1956: Pairing Off (OJC)
• 1957: Four Altos (Prestige Records 7116) – med Gene Quill, Hal Stein, Sahib Shihab
• 1957: Sugan (OJC)
• 1961: Rights Of Swing (Candid)
• 1967: Greek Cooking (Impulse)
• 1969: Round Trip (Verve)
• 1971: Phil Woods and his European Rhythm Machine at the Frankfurt Jazz Festival (Embryo Records)
• 1974: Musique du Bois,
• 1975: Images (Kom på 35.-plass på Billboard chart over jazzalbum,^[8] og fikk Grammy for "Best Large Jazz Ensemble Performance".^[9])
• 1976: The New Phil Woods Album (39.-plass på Billboard chart^[8])
• 1977: Live from the Show Boat (28.-plass på Billboard chart^[8] og fikk Grammy, "Best Instrumental Jazz Performance, Individual or Group".^[9])
• 1979: Phil Woods Quartet Live (Clean Cuts)
• 1980: Phil Woods/Lew Tabackin (Evidence)
• 1982: Live from New York (Palo Alto Records)
• 1982: More Live, (Grammy, "Best Instrumental Jazz Performance, Individual or Group".^[9])
• 1983: At the Vanguard (Grammy, "Best Instrumental Jazz Performance, Individual or Group".^[9])
• 1984: Integrity (Red)
• 1984: Heaven (Evidence)
• 1987: Bop Stew Bouquet (Concord)
• 1988: Evolution Here's To My Lady (Concord)
• 1988: Embracable You (Philology)
• 1989: Flash (Concord)
• 1989: Here's to My Lady (Chesky); (12.-plass på Billboard chart^[8])
• 1990: All Bird Children Real Life (Concord)
• 1990: Phil's Mood (Philology)
• 1990: My Man Benny, My Man Phil, with Benny Carter (Musicmasters)
• 1991: Flowers For Hodges (Concord)
• 1991: Full House (Milestone)
• 1991: Real Life, The Little Big Band (Chesky)
• 1994: Just Friends Our Monk (Philology)
• 1995: Plays The Music Of Jim McNeely (TCB)
• 1996: Mile High Jazz Live In Denver (Concord)
• 1996: Astor and Elis (Chesky)
• 1996: The Comlete Concert (JMS) med Gordon Beck
• 1996: Into The Woods (Concord CCD-4699)
• 1997: Celebration! (Concord)
• 1998: The Rev And I (Blue Note Records)
• 2006: Pass the Bebop (Cowbell Music) med Benjamin Koppel og Alex Riel Trio:
• 2006: Song for Sysiphus (Passport Audio)

Som studiomusiker

Med Thelonious Monk

• The Thelonious Monk Orchestra at Town Hall (1959)

Med Lou Donaldson

• Rough House Blues (1964)

Med Ben Webster

• See You at the Fair (1964)

Med Bill Evans

• Symbiosis (1974)

Med Billy Joel

• The Stranger (1977)

Med Quincy Jones

• The Quintessence (1961)

Med Stephane Grappelli

• Classic Sessions: Stephane Grappelli (1987)

Med Dizzy Gillespie

• Rhythmstick (1990)

Med Nellie McKay

• Obligatory Villagers (2007)

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Autorités BnF, BNF-ID 13901280d^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Discogs, Discogs artist-ID 253777, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Find a Grave, Find a Grave-ID 153056008, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 31871, besøkt 2. mai 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
6. thejazzline.com, besøkt 29. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
7. «Phil Woods obituary». The Guardian. 30. september 2015. Besøkt 1. oktober 2015.
8. Phil Woods, Billboard albums på Allmusic
9. Phil Woods, Grammy på Allmusic

Kilder

• Gonzalez, Henry (1990). The Armadillo Years: A Visual History
• Nisenson, Eric (1996). Round About Midnight — A Portrait of Miles Davis (2nd ed.). Da Capo: Printing Press. ISBN 0-306-80684-3.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Phil Woods – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Phil Woods – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Phil Woods på Internet Movie Database
• (da) Phil Woods på Filmdatabasen
• (en) Phil Woods på Discogs
• (en) Phil Woods på MusicBrainz
• (en) Phil Woods på Spotify
• (en) Phil Woods på Songkick
• (en) Phil Woods på AllMusic
• (en) Phil Woods på YouTube

Portal: Jazz