Peter Faber

Peter Faber, fransk: Pierre Favre (født 13. april 1506 i Le Villaret i Savoia, død 1. august 1546 i Roma) var en av Ignatius av Loyolas følgesvenner og medgrunnlegger av jesuittordenen.^[4]

Peter Faber
Født		13. apr. 1506[1] Saint-Jean-de-Sixt[2]
Død		1. aug. 1546[1] (40 år) Paris[1] Roma[3]
Beskjeftigelse		Katolsk prest, teolog, prest, medlem av katolsk orden
Embete		Apostel
Utdannet ved		Collège Sainte-Barbe
Nasjonalitet		Kongeriket Frankrike[1]
Peter Faber på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Peter Faber var fra en bondefamilie i landsbyen Le Villaret i hertugdømmet Savoia (nå Saint-Jean-de-Sixt det franske departement Haute-Savoie). Som gutt var han gjeter i høye gressganger opp i de franske Alpene.^[5] Han hadde lite utdannelse, men en bemerkelsesverdig hukommelse; han kunne høre en preken om morgenen og gjenta den ordrett for sine venner om ettermiddagen.^[6] To av hans onkler var prioer er karteuserordenen.^[7]

Han ble først sent til undervisning hos en prest i Thônes og senere til en skole i nabolandsbyen La Roche-sur-Foron.

Peter Faber følte seg kallet til prestetjeneste i ung alder, og kunne i 1525 trass i sviktende finansielle omstendigheter begynne på det teologiske studium ved Collège de Sainte-Barbe i Paris. Der delte han rom med Francisco de Xavier.

Prest

I 1534 ble han presteviet, og samme år knyttet han seg til Ignatius av Loyolas lille fellesskap, som da var i Paris. I 1537 flyttet de alle til Venezia. I de følgende år virket han i pavelig tjeneste i Parma og Ravenna. I 1540 ble gruppen anerkjent og jesuittordenen var dermed blitt stiftet.

I 1541 dro han til Tyskland, der han fremfor alt virket i Speyer, Regensburg, Köln og Mainz der han ledet åndelige øvelser, en form for en intensiv religiøs retrett og refleksjon. I Mainz var han retrettmester for Petrus Canisius og ydet et vesentlig bidrag til den katolske reform og demmet opp mot lutherdommens spredning. I Tyskland ble Peter Faber ved selvsyn oppmerksom på det moralske forfall i deler av den katolske geistlighet, og folkets religiøse uvitenhet. Disse forhold medvirket sterkt til protestantismens fremgang, og dette fikk vidtrekkende følger for den unge jesuittordenens apostoliske priorieteringer. Pater Faber pleiet få flere av de steder hvor han virket intensive kontakter med karteuserne, og dette var med på å prege hans egen spiritualitet. Med deres hjelp opprettet han i Köln det første faste jesuitthus på tysk grunn.

I Mainz venererte han særlig det såkalte Gnadenkreuz (nådenskors), som nå befinner seg i det stedlige presteseminar; han nevnte det flere ganger i sin Memoriale, det vil si hans åndelige dagbok.^[8]

I 1543 kom han til Leuven i Flandern og klarte å forhindre protestantisering der. I 1544 ble han sendt til Portugal. Han ble også kalt til å delta på Tridentinerkonsilet, men døde om morgenen 1. august, før konsilet startet. Ignatius av Loyola var hos ham da han døde.^[4]

Den 5. september 1872 ble han saligkåret i den katolske kirke, og fikk minnedagen 2. august.^[4]

Peter Faber ble kanonisert av pave Frans 17. desember 2013.^[9]

Referanser

1. Autorités BnF, BNF-ID 12077758t, besøkt 30. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Autorités BnF, BNF-ID 12077758t, uttrykt i referansen som Le Villaret (Savoie), besøkt 30. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2004246369, besøkt 31. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Saint Peter Fabre (Favre), Joseph Tylenda SJ, loyolapress.com. Besøkt 5. desember 2015
5. «"Saint Peter Faber, SJ (1506–1546)", Ignatian Spirituality». Ignatian Spirituality. Besøkt 19. september 2013.
6. «Jesuit Saints and Martyrs, 2nd ed.». LoyolaPress.com. 1998. Besøkt 19. september 2013.
7. «The Spirituality of Peter Faber» (PDF). 2005. Besøkt 19. september 2013.
8. Webseite des Bistums Mainz zur Franziskuskapelle mit dem Gnadenkreuz
9. Pope Francis Canonizes Blessed Peter Faber Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine. jesuits.org. Besøkt 5. desember 2015

Litteratur

• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Peter Faber» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1585–1586.
• Rudolf Cornely: Leben des seligen Petrus Faber, ersten Priesters der Gesellschaft Jesu. Herder, Freiburg im Breisgau 2. Aufl., verbessert und vermehrt von Heinrich Scheid, 1900.
• Rita Haub. Peter Faber. Globetrotter Gottes. Kevelaer: Lahn-Verlag.
• Severin Leitner. Peter Faber SJ (1506–1546). Geistliche Gestalt und Spiritualität. s. 89–106.
• Klaus Schatz. Deutschland und die Reformation in der Sicht Peter Fabers (1506–1546). s. 259–272.
• Christoph Nebgen (utg.): Die Zeit ist ein Bote Gottes. Der heilige Peter Faber SJ und sein Wirken in Mainz, (Mainzer Perspektiven: Aus der Geschichte des Bistums, Bd. 7), Publikationen Bistum Mainz / Echter, Mainz / Würzburg 2014, ISBN 978-3-934450-60-8 oder ISBN 978-3-429-03723-9.