Remove ads
norsk lærer, klokker og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Peter Andreas Sæther (født 24. april 1812 i Trondhjem, død 19. desember 1897 i Levanger) var en norsk lærer, klokker og politiker. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1851–1853 og 1857–1879.
Peter Andreas Sæther | |||
---|---|---|---|
Født | 24. apr. 1812[1] Trondhjem | ||
Død | 19. des. 1897[1] (85 år) Levanger | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lærer, klokker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Levanger kirke[2] | ||
Stortingsrepresentant | |||
1851–1853 og 1857–1879 | |||
Valgkrets | Nordre Trondhjems amt | ||
Skogns ordfører | |||
1852–1861 og 1870–1873 | |||
Han var sønn av sjømann Lars Sæther og Maren Torp. Faren døde tidlig, så gutten ble oppfostret hos morfaren. I unge år var han i fire år huslærer hos sogneprest Hans Severin Arentz på Skogn, hvor han samtidig gikk i lære for å bli skoleholder. Sæther var lærer og klokker i Levanger 1832–1835, deretter lærer på Skjerpingen og klokker i Alstadhaug kirke på Skogn.[3][4] Som lærer gjorde han seg bemerket som «evnerik og tiltaksom».[4] Han giftet seg i 1834 med Anna Krogstad, datter av gårdbruker og klokker Ole Krogstad på Skogn.[5] Deres datter Oline Kathrine giftet seg med lærer, organist og banksjef Peder Falstad og ble mor til overrettssakfører, banksjef, ordfører og stortingsmann Arne Falstad i Levanger.[6]
Sæther var Skogns ordfører 1852–1861 og 1870–1873,[3] i et par år også direktør (styremedlem) i Levanger og Skogns Sparebank.[7] Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1851–1853 og 1857–1879. Av de grupperingene som begynte å avtegne seg mot slutten av hans tid på Stortinget, var Sæther helst å regne som bondevenn. Sæther fulgte for det meste Søren Jaabæks sparepolitikk, til forskjell fra den yngre generasjonen på stortingsbenken, som Ole Anton Qvam og Ole Richter.[8]
Som stortingsmann var han medlem av Stortingets kirkekomité 1852–1858, medlem av Stortingets veikomité 1859–1860 og 1865–1866, sekretær i Stortingets kirkekomité og medlem av Stortingets jernbanekomité 1862–1863, medlem av Stortingets tollkomité 1868–1869 og 1871–1877. I Lagtinget ble han medlem i 1857 og sekretær 1864–1866, 1868–1869 og 1871–1873. Han arbeidet særlig for vei- og jernbaneutbygging, men under et stiftslærermøte på hjemtraktene ble han også hyllet for sin medvirkning til allmueskoleloven av 1860. I 1877 reise Sæther hjem fra Stortinget med den påbegynte Rørosbanen. Han satt på en provisorisk benk i en åpen vogn, falt av i en sving, og «skamslo seg så stygt i ansiktet at han sluttet som både stortingsmann og klokker».[4]
Etter avskjed som lærer og klokker ble Peter Andreas og Anna Sæther boende på Skogn frem til 1886, da de flyttet til Levanger.[4] Han døde på amtssykehuset i 1897 og ble begravet fra Levanger kirke.[9][10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.