Perihelium

Perihelium eller perihel er det punktet i en planets, asteroides, komets eller romsondes bane som ligger nærmest solen.^[1]

Jordens bane rundt solen.

Dato og tid (UTC) for jordens perihelium og aphelium
År	Perihelium		Aphelium
	dag	tid	dag	tid
2010	3. januar	00:09	6. juli	11:30
2011	3. januar	18:32	4. juli	14:54
2012	5. januar	00:32	5. juli	03:32
2013	2. januar	04:38	5. juli	14:44
2014	4. januar	11:59	4. juli	00:13
2015	4. januar	06:36	6. juli	19:40
2016	2. januar	22:49	4. juli	16:24
2017	4. januar	14:18	3. juli	20:11
2018	3. januar	05:35	6. juli	16:47
2019	3. januar	05:20	4. juli	22:11
2020	5. januar	07:48	4. juli	11:35
2021	2. januar	13:51	5. juli	22:27
2022	4. januar	06:55	4. juli	07:11
2023	4. januar	16:17	6. juli	20:07
2024	3. januar	00:39	5. juli	05:06
2025	4. januar	13:28	3. juli	19:55
2026	3. januar	17:16	6. juli	17:31
2027	3. januar	02:33	5. juli	05:06
2028	5. januar	12:28	3. juli	22:18
2029	2. januar	18:13	6. juli	05:12

Jorden passerer perihelium omkring 3. januar. Solsystemets himmellegemer går i en i elliptisk bane og når sitt perihelium én gang per runde i sitt omløp rundt solen. Kometer med parabolsk eller hyperbolsk bane har sitt perihelium ved ett eneste tilfelle og kommer aldri mer i nærheten av solen. Ved perihelium når himmellegemet sin største hastighet rundt solen. Den motsatte betydningen dvs. når den er lengst vekk fra solen kalles aphelium.^[2]

Perigeum er det punkt i en bane som befinner seg nærmest jorden (på gresk geos). Den motsatte betydningen heter apogeum. Disse begrepene benyttes først og fremst om månen og kunstige satellitter.

Perihelielengde er vinkelavstanden fra en planet- eller kometbanes perihelium til baneplanknuten.

Jordas perihelium

Dato og tid for når Jorda er på det nærmeste til Sola i sin bane, finner du i tabellen til høyre. Avstanden til Sola er da 147,1 millioner km, mot 152,1 millioner km på apheldagen i juli. Tid for periheldagen vingler 1–3 døgn frem og tilbake på grunn av påvirkninger fra andre himmellegemer enn sola. Perihelium var ved vintersolverv i 1246, men kommer ett døgn seinere omtrent hvert 57. år og vil være ved vårjevndøgn om 4000 år.^[2]

Så på denne årstida får Jorda kollektivt (summert over begge halvkuler) mye lys og mye varme. Fra den datoen fjerner vi oss fra Sola, og vi på den nordlige halvkule får nok nå mer sol og varme, men totalt for jordkloden blir det mindre. Avstanden til Sola varierer fordi jorda går i en elliptisk bane rundt sola, men det varierer også – hvert 100 000 år er det nesten en sirkel, og så ut igjen.^[2]

Døgnets lengde

Døgnets lengde kan bestemmes på mange måter, vi med våre svært nøyaktige tekniske klokker foretrekker nå mest en gjennomsnittstid for døgnet, regnet ut for et gjennomsnitt av flere år. Men dette døgnet må vi med års mellomrom i blant øke med ett sekund fordi farten på jordas snurring rundt seg selv stadig avtar, mest på grunn av månens påvirkning på tidevannet.^[3]

En annen, riktigere og eldste måte å bestemme døgnets lengde på er å bruke soldøgnet, tiden til neste gang solen er for eksempel rett i sør, for oss her nord. Soldøgnets lengde varierer flere minutter i løpet av et år, og jordas perihelium er altså årets lengste soldøgn. Fordi et soldøgns lengde er tida det tar for jorda å snurre 360° rundt seg selv (kalles Siderisk tid) + litt til for å se sola mot sør fordi vi har også gått et lite vinkelstykke (omtrent 1°, som tar 4 minutter) i banen jorda har rundt sola. Og den vinkelen er størst når vi er nærmest sola, da raser vi fortest rundt.

Referanser

1. «perihelium». Store norske leksikon (på norsk). 23. august 2023. Besøkt 12. mars 2024.
2. «Perihelion and Aphelion». Time and Date AS. 3. januar 2022. Besøkt 3. januar 2022.
3. «Skuddsekund». Justervesenet. 3. januar 2022. Besøkt 3. januar 2022.

Eksterne lenker

• (en) perihelium i Unified Astronomy Thesaurus