Peppersvenn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Peppersvenn er en betegnelse på en ugift mann over 30 år. Ordet har siden 1500-tallet også blitt brukt om «gammel ungkar» i videre forstand. Andre synonymer til peppersvenn på norsk er drengkall eller sveinkall. Betegnelsen har også gitt navn til den kvinnelige parallellen peppermø som kom i bruk på 1700-tallet.
Ordet peppersvenn kommer fra det danske «pebersvend», som ble brukt fra rundt 1530 om omreisende handelsmenn eller bestyrere av utenlandske handelskontorer. Dette gjaldt særlig handelsbetjenter som var i tjeneste i den nordtyske Hansaen, for eksempel ved handelshus på Bryggen i Bergen, og som handlet med pepper og andre kostelige kryddere. Disse levde delvis avsondret fra hovedkontoret, hadde forbud mot fraternisering og forble ugift. Ordet ble allerede i løpet av 1500-tallet tatt i bruk som generell betegnelse på ugifte menn og gamle ungkarer. Uttrykket har også blitt lånt i svensk i formen «pepparsven» eller «pepparkadett».[1] Der finnes også ordet «pepparsäck», det vil si peppersekk, som var dannet etter det tyske «Pfeffersack», et annet kallenavn på hanseatiske kjøpmenn.[2]
Aldersgrensen for å betegnes som «pebersvend» skal ha variert og også vært for eksempel 35 og 50 år.[3]
Danmarks store eventyrdikter H. C. Andersen, som selv var en ugift peppersvenn hele livet, utgav eventyret «Pebersvendens nathue» i 1858. Der forklarer han blant annet opprinnelsen til ordet.[4]
I dag blir betegnelsen peppersvenn særlig knyttet til skikken med å gi ugifte en pepperbøsse eller pepperkvern i gave til 30-årsdagen.
Ifølge en nyere tradisjon i Danmark kan 25-åringer kalles «kanelsvend» og «kanelmø» dersom de ikke er gift.
