Pavel Bermondt-Avalov

Pavel Rafalovitsj Bermondt-Avalov (russisk: Павел Рафалович Бермонт-Авалов; Avalov er russisk for det georgiske Avalishvili, født 4. mars 1877 i Tbilisi i Det russiske keiserdømme, død 27. januar 1974 i New York i USA) var en russisk ussuri-kosakk og krigsherre. På morssida nedstammet han fra den georgiske adelsfamilien Avalishvili.

Pavel Bermondt-Avalov
Født		4. mars 1877[1] Tbilisi (Det russiske keiserdømmet)[2]
Død		27. jan. 1974[1][3] (96 år) New York (USA)[4]
Beskjeftigelse		Krigsherre, skribent
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser		9 oppføringer 4. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse med sverd av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse med sverd og krans av Sankta Annas orden 3. klasse med sverd og krans av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Georgskorset 4. klasse av Sankt Georgskorset Sankta Annas orden Sankt Stanislaus-ordenen Sankt Vladimirs orden
Pavel Bermondt-Avalov på Commons

Bermondt-Avalov ble utnevnt til å lede den tyskopprettede russiske hæren, senere kjent som bermontierne, som skulle slåss mot bolsjevikene i den russiske borgerkrigen, men siden han trodde at kommunistene ville bli beseiret uten hans hjelp, bestemte Bermondt-Avalov seg for heller å gå til åtak på de nylig selvstendige landa Litauen og Estland.^{[trenger referanse]} Hans «russiske spesialkorps» skal ha bestått av 50 000 mann, for det meste baltiske tyskere, men også noen russiske krigsfanger rekruttert fra tyske fangeleirer, men det besto sannsynligvis ikke av mer enn 20 000 stridende.^{[trenger referanse]} Bermondt-Avalov var en av få antikommunistiske generaler som åpent propaganderte monarkistiske ideer.^{[trenger referanse]}

Bermondt-Avalov ble forfremmet til generalmajor i 1918. Han tok kontrollen over Den hvite armés styrker i Baltikum fra prins Anatolij Liven, som kommanderte en del av den baltisk-tyske hæren. I 1919 slo han sammen styrkene sine med generalmajor Rüdiger von der Goltz' styrker, som dermed utgjorde den såkalte «vestlige frivillige hær» (Западная добровольческая армия), som forsøkte å erklære «den vestlige sentralregjeringa» i Riga. Bermontinerne klarte å ta en stor del av Samogitia og Vest-Latvia og inntok Riga, men ble siden beseiret av den litauiske og den latviske hæren, med hjelp av estiske styrker. Disse baltiske hendelsene bidro til å bygge opp Avalovs allerede eksisterende rykte som en eventyrer.^{[trenger referanse]}

Bermondt-Avalov emigrerte deretter til Vest-Europa, hvor han ga ut en memoar-bok. Han døde i New York i 1974.

Referanser

1. Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Autorités BnF, oppført som Pavel Rafalovič Bermondt-Avalov, BNF-ID 16564684k^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}