Pausen

Pausen (Pausinn) var en av Middelalderbyen Oslos bygårder. Den er nevnt i skriftlige kilder fra 1324 til 1482 og må ha ligget ved Pausekroken, en vik som kan påvises lengst nord i den daværende byen som lå omtrent der Klemetsallmenningen møtte Bjørvikshavna.^[1] P.A. Munch, Edvard Bull og Alexander Bugge mente alle at gården hadde navnet etter lagmann i Oslo Nikolas Sigurdsson Paus eller eventuelt et annet medlem av hans familie, på samme måte som gården Kyrningen var navngitt etter en person med navnet Kyrning.^[2][1] P.A. Munch, Edvard Bull og Alexander Bugge mente også, basert på navnet, at Nikolas Paus og hans slekt var av nedertysk opprinnelse, og omtalte denne slekten som en innflytelsesrik innvandrerslekt i senmiddelalderens Oslo.^[3][1][4] P.A. Munch skrev i Det norske Folks Historie:

der findes saaledes tydske Ætter, der temmelig tidligt kom i Anseelse i Norge og beklædte vigtige Embeder, som Familien Paus, der blomstrede i Oslo, hvor den havde sin egen Gaard, og hvis Medlem Nikolas Paus endog var Lagmand i Oslo ved 1347 [...] at Familien Paus er af Tydsk Herkomst, siges ikke udtrykkeligt nogensteds, men det ligger allerede noksom i Navnet; dette er nemlig den nedertydske Form «paus, pawes», istedetfor Pabst, Pfaff, ɔ: Pave, Prælat; formodentlig var Stamfaderen en Geistlig eller havde faaet dette Øgenavn. Nikolas Paus, der siden blev Lagmand i Oslo, nævnes allerede 1329, see Dipl. N. I. 203; som Lagmand forekommer han i et Brev af 12te Jan. 1347, smsteds. No. 303. Ættens Gaard i Oslo, kaldet Pausen, nævnes hyppigt i flere Breve, f. Ex. af 1359, Dipl. N. II. 352, og af 1482, Dipl. N. I. 934.^[3]

Pausen lå trolig omtrent midt i bildet innerst i Bjørvika.

Foto: Helge Høifødt

I 1370-årene var bygården Pausen eid av Anbjørg Ketilsdatter, som er titulert som hustru (en tittel som da var reservert for ektefeller av væpnere, rådmenn i byene og av lagmenn).^[1]

Det foreligger ikke sikre holdepunkter for en eventuell forbindelse mellom bygården Pausen og personer med navnet Paus i Oslo på 13–1400-tallet og den nålevende slekten Paus som er kjent i Oslo fra 1500-tallet; Cornelius S. Schilbred skrev at «forbindelsen mellom den eldre og den yngre slekt av navnet er ikke klarlagt, men manglende forbindelse er heller ikke sannsynliggjort».^[5] Alexander Bugge la til grunn at den senere slekten var identisk med slekten som gav navn til Pausen,^[4] mens S.H. Finne-Grønn i sin bok Slekten Paus antok noe mer forsiktig at den moderne slektens navn «har nok sin forbindelse med» lagmannen og hans slekt, og med bygården Pausen.^[6] De eldste sikkert kjente stamfedrene for denne slekten som i sin levetid ble kalt ved navnet Paus ble født rundt hundre år etter at bygården siste gang ble nevnt i kildene.

Referanser

1. Edvard Bull, Kristianias historie, bd. I (Oslos historie), s. 135, 180 og 245, Cappelen, 1922
2. P.A. Munch, Det norske Folks Historie, VI, s. 143
3. P.A. Munch, Det norske Folks Historie, Anden Hovedafdeling, Del 1, s. 256, 1862
4. Alexander Bugge: «Oslo i de første to–tre hundre aarene», St. Hallvard, vol. I, s. 7–23 (her s. 15)
5. Cornelius S. Schilbred: «To nye slektsbøker: Slekten fra Grinder og Slekten Paus», Aftenposten, aften, 22. september 1943 s. 2
6. S. H. Finne-Grønn (1943). Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner. Oslo: Cammermeyer.

Autoritetsdata