From Wikipedia, the free encyclopedia
Patrick Philippe Moraz (født 24. juni 1944 i Villars-Ste-Croix, Morges i Sveits) er en progressiv rock-keyboardist og pianist. Han er mest kjent som keyboardist for Yes fra 1974 til 1976, og for The Moody Blues mellom 1978 og 1991.
| Patrick Moraz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juni 1948[1] (76 år) Villars-Ste-Croix | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker, pianist, låtskriver, keyboardist, musiker | ||
| Utdannet ved | Conservatory of Lausanne | ||
| Søsken | Patricia Moraz (familierelasjon: eldre søster)[2] | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Medlem av | Yes Vímana | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Progressiv rock, rock, jazz | ||
| Instrument | Keyboard, piano, hammondorgel, mellotron, klaver, synthesizere | ||
| Aktive år | 1965–idag | ||
| Nettsted | http://www.patrickmoraz.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Tidligere band | |||
| Refugee Yes The Moody Blues | |||
Han har klassisk pianoutdannelse fra konservatoriet i Lausanne, men var hovedsakelig jazz-pianist før hans «progressive» karriere begynte. Moraz er kjent for sin virtuose spillestil.
Moraz turnerte i Europa som soloartist på midten av 1960-tallet da han ofte var oppvarmer for større jazz-artister. Han startet så gruppen Mainhorse sammen med Jean Ristoiri i 1968 og ga ut et album med samme navn. Senere flyttet han til England, der han startet bandet Refugee sammen med Lee Jackson og Brian Davidson som tidligere spilte i The Nice sammen med Keith Emerson.
Patrick Moraz ble verdenskjent da han i 1974 erstattet Rick Wakeman i Yes, og spilte på albumet Relayer og var med bandet på to verdensturnéer. Med Relayer søkte Yes å utforske et mere jazz-preget lydbilde, noe Moraz sterkt bidro til.
I 1976 ga alle Yes-medlemmene ut hvert sitt soloalbum, med påfølgende verdensturné. The Story of I var Moraz' soloalbum-bidrag og han viser her sin varierte bakgrunn med både jazz- og klassisk-inspirert musikk. Han flyttet til Brasil og lagde musikk med brasilianske rytmer.
På slutten av 1976 måtte han forlate Yes. Han ble hyret til The Moody Blues for å spille keyboard på Octave-turneen i 1978, som erstatter for Mike Pinder, og han fortsatte i bandet fram til 1991. Samtidig som han spilte i Moody Blues, fortsatte han å spille inn musikk utenfor bandet. Han turnerte med sitt brasilianske band, gjorde innspillinger sammen med Chick Corea og Bill Bruford.
Han sluttet i The Moody Blues i 1992, og gikk så til søksmål mot bandet fordi han mente han var blitt snytt for royalties som band-medlem. Motsvaret fra The Moody Blues var at han aldri var medlem, men kun var med som innleid musiker, til tross for at han er listet opp som band-medlem på alle plateomslagene. Selv om Moraz vant rettssaken, ble han tilkjent en mye lavere sum enn det han krevde.
Etter dette har Moraz hovedsakelig konsentrert seg om sine soloprosjekter, med hovedvekt på piano. I 1995 turnerte han i USA, og det spesielle med denne turneen var at han var sin egen agent og booking-operatør. Dermed kunne man for 800 dollar få en privat konsert med Patrick Moraz hjemme i stua, forutsatt at man kunne stille opp med et egnet piano. Under turneen spilte han enkelte konserter for så få som to personer og noen konserter for opptil hundre personer. En av disse konsertene ble innspilt, og utgitt som PM In Princeton på både CD og video. Han har siden fortsatt å spille inn album og gi konserter.
For tiden bor Patrick Moraz i USA på vestkysten av Florida.
Soloalbum
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
