Institut Pasteur
Fransk forskningsstiftelse. From Wikipedia, the free encyclopedia
Institut Pasteur er en fransk privat stiftelse som driver forskning innen biologi, mikroorganismer, sykdommer og vaksiner. Instituttet er oppkalt etter sin grunnlegger Louis Pasteur, som i 1885 klarte å utvikle et serum mot rabies. Stiftelsen ble etablert i 1887 og har hovedkvarter i Paris. Instituttet har filialer en rekke steder rundt om i verden.[7]
| Institut Pasteur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Stiftelse | ||
| Stiftet | 1887 | ||
| Land | Frankrike | ||
| Hovedkontor | Paris | ||
| Émile Duclaux,[1] Yves Saint-Geours (oktober 2022)[2] | |||
| Medlemskap | PSL Research University Couperin Consortium[3] Renater[4] Agence universitaire de la Francophonie[5] | ||
| Formål | Forskningsinstitutt, utdanningsinstitusjon | ||
| Grunnlegger(e) | Louis Pasteur | ||
| Adm.dir. | Yasmine Belkaid (januar 2024)[6] | ||
| Nettsted | www.pasteur.fr (en) www.pasteur.fr (fr) | ||
 Institut Pasteur 48°50′25″N 2°18′40″Ø | |||
Beskrivelse
Under sin lange historie har instituttet bidratt til å skaffe forskningsbasert kunnskap om nye sykdommer, framfor alt infeksjoner. Det var Pasteur-instituttet som oppdaget Hiv-viruset, og instituttet har utviklet vaksiner og medisiner mot blant annet difteri, tuberkulose, influensa, gulsott og pest.
Ved instituttets lokaler i Paris ligger også Pasteur-museet og Louis Pasteurs gravkapell.
Utvikling av koronavirusvaksine
Institut Pasteur samarbeider (pr. september 2020) med Universitetet i Pittsburgh i USA og med det amerikanske legemiddelfirmaet MSD om å utvikle en vaksine mot COVID-19. Dette er en av vaksinene som Norge kan få tilgang til gjennom den globale COVAX-alliansen, hvis arbeidet fører frem til en virksom vaksine.[8]
Nobelprisvinnere
Ti av forskerne ved instituttet hadde pr. 2011 blitt tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin:
- 1907: Alphonse Laveran – tidenes første Nobelpris i medisin, for å ha oppdaget viruset som forårsaker malaria.
- 1908: Ilja Metsjnikov – for sitt arbeid med forskning på fagocytter.
- 1919: Jules Bordet – for sine oppdagelser av hvordan antistoffer mot bakterier dannes i kroppen.
- 1928: Charles Nicolle – for sin innsats mot tyfus.
- 1957: Daniel Bovet – for sine oppdagelser knyttet til syntetiske stoffer som hemmer effekten av visse stoffer i kroppen og spesielt deres virkning på det vaskulære systemet og skjelettmuskulaturen.
- 1965: François Jacob – for sine oppdagelser om genetisk kontroll av enzym- og virussynteser (sammen med Monod og Lwoff); DNA-kjeden de oppdaget har siden fått betegnelsen operon.
- 1965: Jacques Monod – for sine oppdagelser om genetisk kontroll av enzym- og virussynteser (sammen med Jacob og Lwoff); DNA-kjeden de oppdaget har siden fått betegnelsen operon.
- 1965: André Lwoff – for sine oppdagelser om genetisk kontroll av enzym- og virussynteser (sammen med Monod og Jacob); DNA-kjeden de oppdaget har siden fått betegnelsen operon.
- 2008: Luc Montagnier – for oppdagelsen av AIDS-viruset i 1983 (sammen med Françoise Barré-Sinoussi).
- 2008: Françoise Barré-Sinoussi – for oppdagelsen av AIDS-viruset i 1983 (sammen med Luc Montagnier).
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
