valg til underhuset Tweede Kamer From Wikipedia, the free encyclopedia
Parlamentsvalget i Nederland 2023 var et nyvalg til Tweede Kamer der Staten-Generaal som ble holdt 22. november 2023. Opprinnelig skulle valget ha funnet sted i mars 2025. En krise i Mark Ruttes fjerde regjering i et asylspørsmål, medførte at det ble skrevet ut nyvalg. Valget gjaldt andrekammerets (underhusets) 150 medlemmer.[1]
| 22. november 2023 | |||
|---|---|---|---|
| 150 mandater på valg, 76 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 77,72 % av 13,47 millioner stemmeberettigede | ||
.jpg) |
 |
 |
|
| Kandidat | Geert Wilders | Frans Timmermans | Dilan Yeşilgöz-Zegerius |
| Parti | Partij voor de Vrijheid | GroenLinks–PvdA | Volkspartij voor Vrijheid en Democratie |
| Mandater | 37
 20 |
25
8 |
24
 10 |
 |
.jpg) |
 |
|
| Kandidat | Pieter Omtzigt | Rob Jetten | Caroline van der Plas |
| Parti | Nieuw Sociaal Contract | Democraten 66 | BoerBurgerBeweging |
| Mandater | 20
20 |
9
15 |
7
6 |
.jpg) |
.jpg) |
.png) |
|
| Kandidat | Henri Bontenbal | Lilian Marijnissen | Stephan van Baarle in 2021 |
| Parti | Christen-Democratisch Appèl | Socialistische Partij | Denk |
| Mandater | 5
10 |
4
5 |
3
 |
.jpg) |
.jpg) |
 |
|
| Kandidat | Thierry Baudet | Esther Ouwehand | |
| Parti | Forum for demokrati | Dyrenes parti | Andre partier |
| Mandater | 3
5 |
3
3 |
10
|
| Regjeringskoalisjon før valget: | VVD -D66-CDA-CU | ||
 Valgdistriktene i Nederland | |||
Valget medførte at Partij voor det Vrijheid, ledet av Geert Wilders, for første gang ble det største partiet i parlamentet.[2]
Valgdeltakelsen var på 77,7 %.[3]
Det nederlandske parlamentet, Generalstatene, består av to kamre. De 75 medlemmene av første kammer - Senatet - blir ikke valgt direkte av folket, men av parlamentene til de tolv provinsene. Andrekammeret (Tweede Kamer) blir vanligvis valgt hvert fjerde år, av nederlandske statsborgere over 18 år. Andrekammeret har den lovgivende makt, men alle lover og folkerettslige avtaler må godkjennes av senatet.[4]
Tweede Kamer har 150 medlemmer, og sperregrensen ligger på 1/150 av de gyldige stemmer, altså ca. 0,7 %. Partiene vinner så mange plasser som tilsvarer det antall ganger de overstiger sperregrensen (valgkvotienten). Dette fører likevel alltid til at det blir noen mandater til overs. De resterende mandater blir fordelt etter listerekkefølgen. For å få et av de resterende setene må et parti ha oppnådd minst en valgkvotient.[4][5]
Velgerne kan velge hvilken som helst kandidat på listen (preferansekandidat), men de fleste krysser av for den som står øverst. Kandidater som oppnår 25 % av valgkvotienten (ca. 0,16 % av alle avgitte stemmer) er sikre på å få en plass i parlamentet, de øvrige kandidatene blir valgt etter rekkefølgen på partiets liste.[6] Hele landet er én valgkrets, men det er administrativt oppdelt i 19 regioner. Oppdelingen har liten praktisk betydning, da partiene som oftest velger den samme listen for samtlige regioner. Valget gjelder i praksis partilister, ikke personer.[7][8][9]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
