Pär Lagerkvist (født 23. mai 1891, død 11. juli 1974) var en svensk forfatter, medlem av Svenska Akademin og vinner av nobelprisen i litteratur for 1951. Et tilbakevendende tema i forfatterskapet er menneskets relasjon til Gud. Dette kommer blant annet frem i de sene romanene Dvergen, Barabbas og Sibyllan.[14]
 Pär Lagerkvist | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pär Fabian Lagerkvist 23. mai 1891[1][2][3][4]  Växjö, Kronobergs län (Småland), Sverige | ||
| Død | 11. juli 1974 (83 år) Lidingö, Stockholms län | ||
| Beskjeftigelse | poet, dramatiker, Romanforfatter, essayist, novelleforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1911–)[5] | ||
| Ektefelle | Karen Sørensen (1916–)[5] Elaine Lagerkvist (1925–)[5] | ||
| Barn | Bengt Lagerkvist Ulf Lagerkvist | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Lidingö församlings kyrkogård (1974–)[6][7] | ||
| Språk | Svensk[8][9] | ||
| Medlem av | Svenska Akademien[10] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1951)[11][12] De Nios Stora Pris (1928) Æresdoktor ved Göteborgs Universitet (1941) Bellmanprisen (1945) Grand Prix littéraire de la Ville de Paris (1956)[13] | ||
| IMDb | IMDb | ||
Biografi
Pär Lagerkvist var sønn av stasjonsmester Anders Johan Lagerkvist og Johanna Blad. Han ble født i Växjö i Småland som den yngste av sju søsken i en dypt religiøs familie.[15] Lagerkvist studerte ett år på universitetet i Uppsala. Deretter bodde han i korte perioder i Italia og Frankrike, før han returnerte til Sverige.[14]
Han har skildret barndomsmiljøet i romanen Gäst hos verkligheten (1925).
Forfatterskap
Diktsamlingen Ångest (1916) er omtalt som hans første betydelige verk[15]; det handler om angsten for samtidens hendelser og omveltninger, med den kjente diktlinjen «Ångest, ångest är min arvedel / min strupes sår, / mitt hjärtas skri i världen.» Med Bödeln (1933) «steg han ned fra elfenbenstårnet» og tok et politisk standpunkt mot den begynnende politiske brutaliseringen i Europa.[16]
Hans store gjennombrudd som forfatter kom med romanen Dvergen i 1944, hvor handlingen er lagt til renessansens Italia, og hvor hovedpersonen er vitne til Leonardo da Vincis arbeide med maleriet «Mona Lisa»; det er ikke vanskelig å se sammenlikningen mellom den tvers igjennom onde dvergen - bokens protagonist - og Adolf Hitler.
Romanen Barabbas er historien om Barabbas, som ble dømt til korsfestelse, men som ble sluppet fri i stedet for Jesus. Her spør Lagerkvist: «Hvem var han? Og hva skjedde med ham?»[17]
Pär Lagerkvist-Samfundet ble stiftet 8. oktober 1989 til minne om hans liv og forfatterskap.
Bibliografi
- Människor (1912)
- Ordkonst och bildkonst (1913)
- Två sagor om livet (1913)
- Motiv (1914)
- Järn och människor (1915)
- Ångest (1916)
- Sista människan (1917)
- Teater (1918)
- Kaos (1919)
- Det eviga leendet (1920)
- Den lyckliges väg (1921)
- Den osynlige (1923)
- Onda sagor (1924)
- Gäst hos verkligheten (1925)
- Hjärtats sånger (1926)
- Det besegrade livet (1927)
- Han som fick leva om sitt liv (1928)
- Kämpande ande (1930)
- Konungen (1932)
- Vid lägereld (1932)
- Bödeln (1933)
- Den knutna näven (1934)
- I den tiden (1935)
- Människan utan själ (1936)
- Genius (1937)
- Seger i mörker (1939)
- Den befriade människan (1939)
- Sång och strid (1940)
- Dvärgen (1944)
- Låt människan leva (1950)
- Barabbas (1950)
- Aftonland (1953)
- Sibyllan (1956)
- Ahasverus död (1960)
- Pilgrim på havet (1962)
- Det heliga landet (1964)
- Mariamne (1967)
- En hjältes död (novelle)
Priser og utmerkelser
|
| Nobelprisen i litteratur 1951 |
- Nobelprisen i litteratur 1951
- BMF-plaketten 1951
- Bellmanprisen 1945
- Æresdoktor ved Göteborgs universitet 1941
- Medlem av Svenska Akademien 1940
- De Nios stora pris 1928
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
