From Wikipedia, the free encyclopedia
Pandya-dynastiet (tamilsk: பாண்டியர்; "Gammelt land," i kontrast til Chola: "Nytt land") var et gammelt tamilsk dynasti; et av de fire tamilske dynastiene som styrte over store deler av Sør-India fram til det femtende århundre e.Kr., hvor de tre andre var Chola-dynastiet, Chera-dynastiet og Pallava-dynastiet. Pandyaenes opprinnelige hovedstad var Korkai, en havneby på sørspissen av den indiske halvøya, men de flyttet senere hovedstaden til Madurai, som ligger lengre inn i landet. Pandyariket hadde vært godt kjent helt siden den eldste perioden, og rikets diplomatiske kontakter nådde så langt bort som til Romerriket. På 1200-tallet hevdet også Marco Polo at Pandyariket var et av verdens rikeste land.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Riket var opphavet til en rekke storslagne templer, som Minakshi Amman-tempelet i Madurai og Nellaiappar-tempelet, bygd på bredden til Thamirabarani i Tirunelveli. De viktigste religiøse retningene under pandyaenes lange styre var shaivisme, vaishanavisme og jainisme, selv om den religiøse situasjonen flere ganger på påvirket av ulike hendelser, som Kalabhras-dynastiets invasjon og framveksten til bhaktibevegelsen. Riket hadde også omfattende handelsforbindelser, særlig med andre riker rundt Bengalbukta.
Det sørindiske Pandya-dynastiet skal ha vært grunnlagt minst seks århundrer før den kristne tidsregninga begynner, og det er svært gode muligheter for at riket faktisk var mye eldre. De tidligste nedtegnelsene om riket kommer fra ca. 550 f.Kr. Romerkeiseren Augustus i Antiokia hadde kjennskap til pandyaene av Dramira, og mottok også en ambassadør med brev og gaver fra det gamle tamilriket. Strabo beskrev også en ambassadør sendt fra en sørindisk konge kalt Pandyan til keiser Augustus Caesar. Pandyaenes land, Pandi Mandala, ble beskrevet som Pandyan Mediterranea i Periplus Maris Erythraei og som Modura Regia Pandyan av Klaudios Ptolemaios.
Skjebnen til det tidlige Pandya-dynastiet, som beskrevet i litteraturen fra Sangam-perioden (Sør-India 300 f.Kr.-300 AD), er uklar etter Kalabhras-dynastiets invasjon i det tredje århundre e.Kr. Dynastiet ble deretter gjenopprettet av Kadungon, som i begynnelsen av det sjuende århundre presset kalabhrasene ut av de tamilske områdene og etablerte seg i Madurai. Senere gikk det igjen nedover med riket da cholaene begynte å bli mektige i det niende århundre, og det var en konstant konflikt mellom pandyaene og cholaene. Pandyaene allierte seg med singaleserne og cheraene mot cholaene, og i slutten av det trettende århundre klarte de gjenopprette riket under Maravarman Sundara Pandyan.
De senere pandyaene styrte fra ca. 1216 til 1345 og gikk inn i deres storhetstid på midten av 1200-tallet under kongene Maravarman Sundara Pandyan II og Jatavarman Sundara Pandyan, som ekspanderte inn i teluguområdene og invaderte og erobret Kalinga og deler av Sri Lanka. Riket hadde også omfattende handelsforbindelser med det sørøstasiatiske sjøfartstriket Srivijaya og dets etterfølgere. I løpet av sin historie var pandyaene stadig i konflikt med pallavaene, cholaene, hoysalaene og til slutt de invaderende muhammedanske styrkene fra Delhisultanatet. Pandyariket gikk til slutt under på grunn av opprettelsen av Madurai-sultanatet på begynnelsen av det fjortende århundre.
Pandyaene var dyktige i både handel og litteratur allerede før år 1 AD. De kontrollerte perlefiskeriene langs Sør-India-kysten mellom Sri Lanka og India, som helleneren Megasthenes mente viste at pandyaene opparbeidet seg store rikdommer gjennom perlefiske, og som var opphavet til noen av de fineste perlene verden til da hadde sett. Ifølge tradisjonen skal den tredje av de legendariske tamliske sangamene (samlinger av tamilske lærde og poeter) ha funnet sted i Madurai i det femte århundre f.Kr, støttet av pandyakongene, og også noen av de sistnevnte skal selv ha vært poeter.
Basert på inskripsjoner funnet i Vaigai-elveleiene. Kongene tok titlene "Sadaiyavaramban" eller "Maaravaramban" for å vise at de var tilhengere av enten Sadaiyan/Sankan(r)/Sivan) eller Thiru Maal.
De følgende pandyakongene styrte i det tiende og første halvdel av det ellevte århundre. Dateringen av regjeringsperiodene er vanskelig, men disse herskerne var likevel merkbare.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.png)
