Palmerston North

Palmerston North er en by på New Zealand, og administrasjonssenter for regionen Manawatu-Wanganui. Blant lokale går byen bare under navnet Palmerston, eller kallenavnet «Palmy». Byen ligger i et flatt jordbruksområde sentralt på den sørlige delen av Nordøya, like ved elven Manawatu.

Palmerston North
Te Papaioea
Land		New Zealand
Øy		Nordøya
Region		Manawatu-Wanganui
Grunnlagt		1877
Postnummer		4410
Retningsnummer		06
Areal		326 kvadratkilometer
Befolkning		80 300 (2018)
Bef.tetthet		246,32 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.		46 meter
Nettside		www.pncc.govt.nz
Palmerston North 40°21′18″S 175°36′34″Ø
Palmerston North på Commons

Palmerston ble oppkalt etter lord Palmerston, en britisk statsminister fra 1850-årene. Ordet north ble tillagt av postvesenet i 1871 for å skille byen fra stedet Palmerston på Sørøya. Maori-navnet Papaioea er blitt oversatt til «hvor vakkert det er»^[1].

Sammenlignet med resten av New Zealand, har Palmerston en ung befolkning, særlig i aldersgruppen 15-29 år. Forklaringen ligger i byens Massey University og andre utdanningsinstitusjoner, samt militærbasene Linton og Ohakea. Byen er New Zealands åttende største, og det bor en million mennesker innenfor en 250 kilometer radius rundt sentrum.

Palmerston er godt utbygd med infrastruktur. Jernbanelinjen North Island main trunk line mellom Auckland og Wellington går gjennom byen, og det er også forbindelser til Taranaki og Hawke's Bay. State Highway 1 går gjennom regionen, og flyplassen Palmerston North Airport har innenriks forbindelser til de største byene i landet.

Frem til 1866 var byområdet skogklaringen kjent som Papaioea. Land ble solgt til den britiske kronen i 1864, og i 1866 ble det planlagt en by, tegnet av J.T. Stewart. Utviklingen av byen stagnerte frem til innvandringen økte og offentlige arbeider ble satt i gang i 1871. De første bosetterne var skandinaver.^{[trenger referanse]} De, og senere andre, arbeidet først med veibygging. I en årrekke var Palmerston avhengig av offentlige byggearbeider og sagbruksvirksomhet, men i 1886 var fremtiden sikret, da jernbanen kom til byen og storfedriften startet.^[2]