From Wikipedia, the free encyclopedia
Paleogen er en periode som sammen med de påfølgende neogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Paleogen begynte for 66 millioner år siden og sluttet for 23,03 millioner år siden.[1] Perioden ble definert av Carl Friedrich Naumann i 1866. Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær.
Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning | ||
Neogen | 0 Slam | |
Paleogen | ||
Kritt | ||
100 Kalkstein | ||
Jura | ||
Trias | 200 Sandstein 251 | |
Perm | ||
Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) | |
Devon | ||
400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) | ||
Silur | ||
Ordovicium | ||
Kambrium | ||
500 Sandstein |
Epokene som paleogen deles i, er paleocen, eocen og oligocen. De respektive skillene går ved henholdsvis 56 og 33,9 millioner år før nåtiden.
Sørkontinentet Gondwanaland ble delt i Antarktis, Australia og Sør-Amerika. I nordkontinentet Laurasia begynte Grønland og Europa å skille lag. Tethyshavet ble lukket helt. I løpet av de såkalte laramidske og alpine fjellkjedefoldningene ble Alpene, Andesfjellene, Atlasfjellene, Himalaya og Rocky Mountains dannet.
Sedimentære bergarter er vanlige fra paleogen.
Klimaet var i første del av paleogen forholdsvis varmt. For omkring 40 mill. år siden inntraff en tydelig klimaforverring, der gjennomsnittstemperaturen sank med kanskje 10 °C i løpet av få millioner år. Det er trolig at de store isdekkene i Antarktis ble dannet på denne tida, mens den nordlige halvkula fortsatte å være isfri gjennom hele perioden.
Skogene på land var dominert av furuplanter, sypresser og løvtrær. Klimaet var forholdsvis varmere og fuktigere enn i dag helt fram til slutten av perioden, og store deler av kontinentene var skogkledde. Gress var ikke en vanlig plantetype, og gressletter (prærie, steppe, savanne) slik vi kjenner dem i dag utviklet seg først i den påfølgende perioden.[2]
Fuglenes og pattedyrenes radiasjoner satte inn.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.