Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ormegård,[4] ormegrav[5] eller ormegrop er et hull i bakken, et inngjerda område eller et annet avlukke med levende giftslanger der dødsdømte blir plassert for å bli bitt ihjel.[6] Ormegårder er kjent fra sagn og kvad fra germansk og norrøn oldtid og fra gamle folkeeventyr.[6]
I Volsungesaga[1] blir det fortalt at Atle, kongen i Hunaland, tok Gunnar Gjukesson fra Kongeriket Burgund til fange og kasta ham til ormene.[7][8] Volsungesaga er en førkristen fornaldersaga som ble skrevet ned på Island på 1200-tallet[9] og bygger på germanske myter kjent gjennom det tyske helteeposet Nivlungesangen (Nibelungenlied eller Vølsungesagnet). Historien forteller at Gunnar hadde myrda svogeren Sigurd Fåvnesbane og gjemt gullet hans. Atle, som hadde hogd hjertet ut av Hogne, broren til Gunnar, ville tvinge fangen til å røpe hvor skatten var skjult. Gunnar hadde hendene bundet på ryggen i ormegropa, men klarte å spille harpe med tærne[10] slik at alle ormene i hullet sovna – bortsett fra den ene som til sist drepte ham og gjorde det umulig å få vite gjemmestedet.[8]
Heltedikta om dragedreperen Sigurd (Siegfried på tysk), de burgundiske fyrstene, gjukungene Gunnar (Gunther) og Hogne, våpenbroren kong Atle (hunerkongen Atilla) som lot dem drepe, og alle de andre sagnfigurene bygger trolig delvis på historiske hendelser og personer.[11][12] Nikulás Sæmundsson ved Tingøyrar kloster på Island oppga at Atles ormegård skulle ligge ved byen Luna i Italia i den veiviseren den lærde abbeden skrev på 1100-tallet for pilegrimer på valfart mot Jerusalem.[13]
«Gunnar i ormegården» (på svensk Gunnar i ormgropen) var et populært motiv i norsk og svensk middelalderkunst.[14] Bildestoffet er blant annet gjengitt på Hylestadportalen, to rikt utskårne dørstolper fra omkring 1175,[15] og på annen ornamental treskurd med figurer og scener henta fra Sigurd-diktninga.[16]
Også den dansk-svenske sagnkongen Ragnar Lodbrok, som ifølge Ragnar Lodbroks saga forsøkte å erobre Northumbria i år 865, skal ha endt sine dager i en ormegrop.[18] Den engelske kong Ella fanga Ragnar og kasta ham i en grav med slanger der han døde etter ett døgn. Før den modige heltekongen ble bitt i hjel, lo han og kvad han at «grynte ville grisene, om de visste hva galten lider» (Gnyðja mundu grísir, ef galtar hag vissi).[19] Blant ormene skal Ragnar også ha dikta sin «dødssang» Krákumál, et færøysk skaldekvad som forteller om bragdene til den nordiske sagnkongen og er eldre enn sagaen om ham.[20] For øvrig tok sønnene til Ragnar, som er blant de siste sagnkongene, en grusom hevn over Atle.[21]
Ormegårder blir nevnt i flere eventyr. Det gjelder blant annet Asbjørnsen og Moes folkeeventyr De tolv villendene,[22] Gjete kongens harer,[23] Lillekort,[24] Rødrev og Askeladden[25] og Buskebrura.[26]
I overført betydning kan «ormegård» bety «et farlig sted», på samme måte som «løvens hule».[4]
Henrettelser og drap ved hjelp av giftige slanger, edderkopper og skorpioner er kjent fra flere kulturer.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.