israelsk luftangrep i Syria i 2007 From Wikipedia, the free encyclopedia
Det israelske luftangrepet i Syria i 2007 (kjent under operasjonsnavnet Operasjon Orchard[3]) var et israelsk flyangrep mot et bygningskompleks i Deir ez-Zor-regionen i Syria.[4] Angrepet ble utført like etter midnatt den 6. september 2007 og førte til at bygningen ble ødelagt. Det ble fra amerikansk og israelsk hold hevdet av bygningen huset en atomreaktor med militære mål, noe som ble benektet fra syrisk hold.[5]
| Operasjon Orchard | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Midtøsten-konflikten | |||||||
 Påstått syrisk reaktor før og etter angrepet | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Israel |  Syria | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Ehud Barak[1] | ukjent | ||||||
| Styrker | |||||||
| F-16-jagerbombefly 2 F-15I-jagerfly 1 ELINT fly Totalt 8 fly | ukjent | ||||||
| Tap | |||||||
| ingen | 10 koreanske arbeidere ble muligens drept.[2] Påstått atomreaktor ødelagt. | ||||||
Ifølge meldinger i media, ble angrepet utført med F-15I,[6] F-16, og et ELINT overvåkingsfly; totalt åtte fly og minst fire av disse krysset inn i syrisk luftrom.[7] Jagerflyene var utstyrt med AGM-65 Maverick luft-til-bakke raketter, 500 lb bomber, og ekstra drivstofftanker.[3][8] En rapport i media meldte at et lag med Heyl Ha'Avir Shaldag commando-soldater hadde ankommet målet dagen før angrepet slik at de kunne bruke laserstråle på målet[6], mens en senere rapport sa at Israels forsvars Sayeret Matkal kommandosoldater var involvert.[1]
I juli 2007 skjedde en eksplosjon ved et hemmelig militært anlegg i Aleppo mens Syria prøvde å utstyre en Scud-C rakett med sennepsgass, en ulykke som angivelig drepte 15 mennesker og skadde 50.[9][10]
ABC News meldte at tidlig sommeren 2007, hadde Israel oppdaget et mistenkt syrisk atomanlegg, og at Mossad så klarte «å få en spion inn på området, dette var enten en av de syrisk ansatte eller en egen israelsk spion», og på den måten klarte å få bilder av anlegget fra bakken.[11]
Ifølge The Sunday Times, klarte medlemmer av den israelske Sayeret Matkal-styrken å ta seg hemmelig inn på det mistenkte anlegget før angrepet, og brakte kjernefysisk materiale tilbake til Israel. Anonyme kilder meldte at dette materiale ble testet og bekreftet å ha stammet fra Nord-Korea. Da dette var klart skal USA ha gitt Israel sin godkjennelse for et angrep.[1] Høytstående amerikanske tjenestemenn benektet senere noen amerikansk forhåndsgodkjenning av angrepet, men sa at de ble informert på forhånd.[12] Andre rapporter indikerte at Israel planla å angripe anlegget så tidlig som 14. juli, men at noen amerikanske tjenestemenn, inklusive den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice, foretrakk en offentlig fordømmelse av Syria, noe som utsatte et militært angrep frem til Israel fryktet at informasjonen ville lekke til media.[13] The Sunday Times meldte også at operasjonen var «personlig ledet» av den israelske forsvarsministeren Ehud Barak.[1]
Et nordkoreansk skip ankom og losset i Syria bare noen få dager tidligere[14] og etter operasjonen fordømte Nord-Korea offentlig angrepet.[15] Skipet ble senere identifisert som Al Hamed, et lasteskip som tidligere var eid av en nordkoreansk selskap. Skipet var regisrert som sørkoreansk når det passerte gjennom Suezkanalen og la til kai i den syriske havnebyen Tartus 28. juli. Det returnerte gjennom kanalen 3. september, da det ble sagt at båten hadde losset sement. Det er ikke kjent hvor skipet befant seg pr 17. september.[16]
28. september meldte Al Jareeda at den iranske generalen Ali Reza Asgari, som forsvant i februar 2007, var kilde til informasjonen for det israelske luftangrepet.[17]
CNN meldte først at luftangrepet var rett mot «militante soldater fra Hezbollah» og at «angrepet etterlot et digert hull i ørkenen».[18] En uke senere skrev The Washington Post at amerikansk og israelsk etterretning hadde samlet inn opplysninger om et atomanlegg bygget i Syria med hjelp fra Nord-Korea, og at målet som ble angrepet var et «anlegg som kunne lage ukonvensjonelle våpen».[19] Ifølge The Sunday Times ble det hevdet at der også fantes atommateriale som stammet fra Nord-Korea.[6]
Den syriske visepresidenten Faruq Al Shara sa i en uttalelse 30. september at det israelske angrepet var på «The Arab Center for the Studies of Arid Zones and Dry Lands», men senteret selv benektet dette like etterpå.[20] Dagen etter sa den syriske presidenten Bashar al-Assad at målet var et «ufullstendig og tomt militært kompleks som fremdeles var under bygging». Han gikk ikke inn på detaljene rundt bygget eller formålet ved det.[21]
14. oktober siterte The New York Times amerikanske og israelske etterretningskilder som sa at målet hadde vært en atomreaktor under bygging av nordkoreanske teknikere, og at flere av disse ble drept i angrepet.[22]
2. desember siterte The Sunday Times Uzi Even, en professor ved Universitetet i Tel Aviv og grunnleggeren av Negev Nuclear Research Center, som sa at han trodde at det syriske anlegget ble bygget for å utvikle og bygge atomvåpen, ved å bruke plutonium, som opprinnelig kom fra Nord-Korea. Han sa også at Syrias raske fjerning og nedgraving av anlegget med tonnevis av jord etter angrepet, var en reaksjon på frykt for radioaktiv stråling.[23]
Israel kommenterte ikke hendelsen, selv om statsminister Ehud Olmert sa at «sikkerhetstjenestene og det israelske forsvaret demonstrerer sitt vanlige mot. Vi kan naturligvis ikke alltid vise offentlig våre kort».[24] Israelske media ble forbudt å skrive egne artikler om operasjonen.[25]
Den første israelske kommentaren til operasjonen kom 19. september når opposisjonslederen Benjamin Netanyahu sa at han støttet operasjonen og hadde gratulert statsminister Olmert.[26] Netanyahu sin rådgiver Uzi Arad sa senere til Newsweek at «jeg vet ikke hva som hendte, men når det kommer ut vil det forbause alle sammen».[27]
17. september sa statsminister Olmert at han var klar til å forhandle fram fred med Syria «uten forhåndsbestemte krav og uten ultimatum».[28] Ifølge en meningsmåling utført av Dahaf Research Institute, steg Olmerts populartiet blant velgerne fra 25 til 35 prosent etter at angrepet ble kjent.[29]
2. oktober 2007 bekreftet IDF at angrepet hadde funnet sted, etterfulgt av en forespørsel fra Haaretz om å fjerne sensuren; men IDF fortsatte med å sensurere detaljene om selve operasjonen og målet.[30]
En israelsk journalist som skrev for Haaretz sa at «vi kan trygt si at bak den suksessfulle hemmelige kampanjen ligger en enorm feil», nemlig feiltakelse at en kunne provosere Assad til et militært svar: «den som forventet at han skulle svare på operasjonen på en militær måte, tok feil»[31] Men de aller fleste reportasjene i Haaretz og andre israelske media, fremholdt det motsatte synspunktet.
Syria sa først at landets antiluft-våpen hadde skutt mot israelske fly som bombet tomme områder i ørkenen[32] og senere, mot ubrukte militære bygninger.[33]
På et møte i FN 17. oktober sa en ukjent syrisk representant at et atomanlegg ble truffet i angrepet, men Syria benektet uttalelsen og la til at «slike anlegg fins ikke i Syria». Det stats-drevne nyhetsbyrået meldte senere at utenlandske media hadde feilsitert den syriske diplomaten.[34]
Ingen arabiske regjeringer ved siden av Syria har formelt kommentert hendelsene 6. september. Den egyptiske ukeavisen Al-Ahram kommenterte den «synkroniserte stillheten fra den Arabiske verden». Ei heller Israel, Syria eller USA har offisielt kommet med en detaljert beskrivelse av hva som skjedde under operasjonen. Ulike eksperter og kommentatorer i media har fylt opp vakuumet av informasjon med å komme med sine forslag til hva som skjedde den natten. Vestlige kommentatorer mente at mangelen på arabisk fordømmelser, trusler om gjengjelder og støtte til Syria, var et signal på at de fleste arabiske regjeringene støttet det israelske angrepet på et eller flere nivåer. Selv Iran har ikke offisielt kommentert det israelske angrepet.[35]
I løpet av de to første dagene etter operasjonen, meldte tyrkisk media at det var oppdaget israelske drivstofftanker i den tyrkiske Hatay og Gaziantep provinsen, og det tyrkiske utenriksdepartementet leverte en formell protest til den israelske ambassadøren.[32][36] 28. oktober fortalte statsminister Olmert til regjeringen sin at han hadde unnskyldt overfor Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdoğan hvis Israel hadde flydd inn i tyrkisk luftrom. I en uttalelse som ble sluppet til media etter møtet sa han: «I mine samtaler med den tyrkiske statsministeren, fortalte jeg han at hvis israelske fly hadde vært inne i tyrkisk luftrom, så var det uten hensikt, hverken på forhånd eller i noe tilfelle, om å forbryte seg mot eller underminere tyrkisk suverenitet som vi respekterer».[34]
Den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates ble spurt han trodde at Nord-Korea hjalp Syria med å skaffe seg atomvåpen, men han besvarte bare at «Vi følger nøye med på Nord-Korea. Vi følger nøye med på Syria».[37]
Representantenes hus sin resolusjon 674 av 24. september 2007, uttrykte «ubetinget støtte» til «Israels rett til selvforsvar stilt ovenfor trusselen av atomvåpen eller militær trussel fra Syria».[10]
The New York Times publiserte 26. oktober satellittbilder som viste at syriske myndigheter hadde fjernet omtrent alt materiale fra anlegget som ble bombet, eller begravd det. Amerikansk etterretning meldte at en slik operasjon vanligvis tok et år, og uttrykte forbauselse over farten som arbeidet ble utført med. Tidligere våpeninspektør David Albright sa at han trodde at arbeidet ble utført så raskt for å skjule bevisene for omverdenen.[38][39]
En talsmann for Nord-Koreas utenriksdepartement fordømte det israelske angrepet på syrisk område 11. september 2007 og uttrykte støtte til Syria.[40]
28. oktober kritiserte IAEAs leder Mohamed ElBaradei operasjonen, og sa at å bombe først og stille spørsmål etterpå «undergravde systemet og leder ikke til noen løsning på noen mistanke».[41] IAEA hadde observert nedbyggingen av atomanlegget ved Yongbyon i Nord-Korea siden juli 2007, og var ansvarlige for overvåkingen av atom-materialet og annet atomutstyr fra det anlegget.[42]
Professor William Beeman, en professor ved the University of Minnesota, kom med flere kritiske spørsmål om bildene som CIA frigjorde av den påståtte atomreaktorene virkelig var ekte. Beeman påpekte det han påstod var irregulariteter ved bildene, at deler var skarpere enn andre deler, at det ikke var noe synlig antiluftsskyts eller andre forsvarsinstallasjoner på bildene.[43]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
