Opedalsteinen

Opedalsteinen er betegnelsen på to ulike runesteiner fra Opedal i Ullensvang kommune, Hordaland. Den ene har innskrift datert til middelalderen, og ble funnet foran inngangen til en bygning på gården.^[1] Den andre har mye eldre innskrift, i den eldre futharken, og ble funnet under jorda i 1890, kanskje i forbindelse med en grav.^[2][3]

Den yngste Opedalsteinen

I prost Gert Miltzows Presbyterologia fra 1679 omtaler han to liksteiner fra Opedal kirkegård, den ene med runeinnskrift. I 1825 forsøkte biskop Jacob Neumann å finne igjen runesteinen, men forgjeves. I 1890 ble steinen likevel funnet av sogneprest Johannes Brochmann. Den lå da som trappestein foran inngangen til en bygning på stedet, og var temmelig nedslitt. Brochmann sørget for å få sendt steinen til Bergens Museum.^[1]

Innskriften er forsøkt tydet flere ganger, dette er Aslak Liestøls tolkning:^{[trenger referanse]}

(ar)tiþæirikser:þa: er fimno(tom) er

På norrønt blir det: Ártíð Eiríks er þá er fimm nóttum er ....

På moderne norsk blir tolkningen: «Eiriks sjelemesse er når (det) er fem netter (før eller etter en ukjent dato)». Runene dateres til middelalderen.

Den eldste Opedalsteinen

Steinen ble funnet ved rydningsarbeid på gården Opedal i 1890, 20 meter fra en gravrøys. Gården hadde flere store gravfelt fra førkristen tid. Flere har ment at steinen opprinnelig lå eller stod på en gravhaug, eller kanskje lå over en flatmarksgrav.^[4]

Innskriften består av 34 tegn fordelt på to rader.^[5] Det har vært framsatt ulike tolkningsforslag, oppsummert i Grønvik (1996).^[6] Ett av innskriftens ord, som Grønvik leser /birgingu/, kan bety "begravelse".^[7]