Oganesson

Oganesson er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 118 og kjemisk symbol Og. Grunnstoffet hadde fram til november 2016 det midlertidige navnet ununoktium (Uuo).

Oganesson
Basisdata
Navn		Oganesson
Symbol		Og
Atomnummer		118
Utseende		ukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe		18
Periode		7
Blokk		p
Kjemisk serie		edelgass
Atomegenskaper
Atomvekt		294 u
Empirisk atomradius		152 pm
Elektronkonfigurasjon		[Rn] 7s2 5f14 6d10 7p6
Elektroner per energinivå		2, 8, 18, 32, 32, 18, 8
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		fast stoff
Smeltepunkt		ukjent °C
Tetthet		13 650 kg/m³ (antatt)
Diverse
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Historie

Mot slutten av 1998 publiserte den polske fysikeren Robert Smolanczuk utregninger om fusjon av atomkjerner for fremstilling av transurane grunnstoff, deriblant oganesson. Hans kalkulasjoner indikerte at det kunne være mulig å fremstille oganesson ved å fusjonere bly og krypton. Disse utregningene ble brukt av forskere ved Lawrence Berkeley National Laboratory i USA, og de kunngjorde i 1999 at de hadde oppdaget grunnstoff 116 (livermorium) og 118 (oganesson) med følgende metode:

${\displaystyle \,_{36}^{86}\mathrm {Kr} +\,_{82}^{208}\mathrm {Pb} \,\to \,_{118}^{293}\mathrm {Og} +\,_{0}^{1}\mathrm {n} \;}$

Året etter trakk de tilbake sin påstand da andre forskere ikke var i stand til å repetere (og dermed bekrefte) funnet. I juni 2002 innrømmet direktøren for laboratoriet at meldingen om oppdagelsen av de to grunnstoffene var basert på feilaktige data fabrikkert av hovedansvarlig for dataanalysene Viktor Ninov. Ninov hevdet på sin side at han ble usaklig oppsagt og benektet at tallmaterialet er «fikset».^[1]

16. oktober 2006 kunngjorde forskere fra Joint Institute for Nuclear Research i Dubna i Russland og Lawrence Livermore National Laboratory i California, USA at de i fellesskap indirekte hadde detektert tre atomkjerner av ²⁹⁴Og ved det russiske laboratoriet (ett i 2002 og ytterligere to i 2005). De var fremstilt ved kollisjoner av ²⁴⁹Cf (californium) og ⁴⁸Ca (kalsium):

${\displaystyle \,_{98}^{249}\mathrm {Cf} +\,_{20}^{48}\mathrm {Ca} \,\to \,{}_{118}^{294}\mathrm {Og} +3\;_{0}^{1}\mathrm {n} \;}$

Navnet ununoktium var et midlertidig navn gitt av IUPAC. Navnet er en kvasilatinisering av tallene en-en-åtte. Grunnstoffet er også blitt kalt eka-radon.

30. desember 2015 kunngjorde IUPAC at et forskersamarbeid som ble innledet i 2006 mellom Lawrence Livermore National Laboratory og Joint Institute for Nuclear Research i Dubna i Russland, hadde oppfylt kriteriene for oppdagelse av grunnstoff 118.^[2]

I juni 2016 kunngjorde IUPAC at de planla å navngi elementet oganesson (symbol: Og) etter den russiske kjernefysikeren Jurij Oganesian, og navnet ble offisielt den 28. november 2016.^[3]

Oganessonatomets elektronskall

Egenskaper

Pr. 2018 er kun én isotop av oganesson kjent; (²⁹⁴Og).^[4] Den α-nedbrytes til ²⁸⁹Lv med en halveringstid på 0,89 millisekund. Undersøkelse av stoffet er derfor ekstremt vanskelig, og man vet lite sikkert om de fysiske og kjemiske egenskapene. Oganesson tilhører edelgassene, og det antas derfor å ha kjemiske egenskaper lik de til radon.

CAS-nummer: 54144-19-3

Forekomst

Oganesson forekommer ikke naturlig. Noen få atomer har vært fremstilt i laboratorier.

Anvendelse

Oganesson har ingen anvendelse enda, bortsett fra i forskningssammenheng.

Referanser

1. Forskning.no om den påståtte oppdagelsen i 1999 Besøkt 2. november 2018
2. IUPAC - Discovery and Assignment of Elements with Atomic Numbers 113, 115, 117 and 118 (publisert 30. desember 2015) Arkivert 31. desember 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 11. januar 2016
3. «IUPAC Is Naming The Four New Elements Nihonium, Moscovium, Tennessine, And Oganesson». IUPAC. 8. juni 2016. Besøkt 3. desember 2016.
4. Jefferson Lab - It's Elemental: Isotopes of the Element Oganesson Besøkt 2. november 2018

Kilder

• Jefferson Lab - It's Elemental: The Element Oganesson Besøkt 2. november 2018