Organisasjonen for islamsk samarbeid

Organisasjonen for islamsk samarbeid^[a] er en mellomstatlig organisasjon med 57 medlemsland, noe som gjør den til den nest største mellomstatlige organisasjonen i verden etter FN.^[1]

Organisasjonen for islamsk samarbeid
منظمة التعاون الإسلامي, Organisation of Islamic Cooperation, Organisation de Coopération Islamique
Medlemsstater   Observatørstater   Blokkerte stater
Grunnlagt		25. september 1969
Offisielle språk		arabisk, engelsk, fransk
Organisasjonen for islamsk samarbeid på Commons

OIC ble stiftet i Rabat, Marokko den 25. september 1969, i etterkant av angrepet på Al-Aqsa-moskéen i Jerusalem den 21. august 1969. Organisasjonen arbeider for å beskytte muslimers interesser, og for å være et felles talerør for muslimer (Ummah). Offisielle språk i OIC er arabisk, engelsk og fransk. Organisasjonen byttet navn 28. juni 2011 fra Den islamske konferanse^[b] til det nåværende navnet.^[2] OIC har en permanent delegasjon til FN.

OICs mål er å:

• fremme solidaritet mellom medlemslandene og befeste økonomisk, sosialt, kulturelt, vitenskapelig, teknisk og annet samarbeid.
• bekjempe raseskille og diskriminering og motsette seg kolonialisering av alle slag.
• støtte det palestinske folk i deres kamp for å gjenvinne sine nasjonale rettigheter og vende tilbake til sitt hjemland.
• støtte alle muslimer i deres kamp for verdighet, selvstendighet og nasjonale rettigheter.

Medlemsland

Land med fullt medlemskap
Stat	Innmeldingsår	Merknader
Afghanistan	1969	Suspendert 1980 – mars 1989
Algerie	1969
Egypt	1969	Suspendert mai 1979 – mars 1984
Guinea	1969
Indonesia	1969
Iran	1969
Jemen	1969
Jordan	1969
Kuwait	1969
Libanon	1969
Libya	1969
Malaysia	1969
Mali	1969
Marokko	1969
Mauritania	1969
Nigeria	1969
Pakistan	1969
Palestina	1969
Saudi-Arabia	1969
Senegal	1969
Somalia	1969
Sudan	1969
Tsjad	1969
Tunisia	1969
Tyrkia	1969
Bahrain	1970
De forente arabiske emirater	1970
Oman	1970
Qatar	1970
Syria	1970	Suspendert siden august 2012.[3]
Sierra Leone	1972
Bangladesh	1974
Gabon	1974
Gambia	1974
Guinea-Bissau	1974
Uganda	1974
Burkina Faso	1975
Kamerun	1975
Komorene	1976
Irak	1976
Maldivene	1976
Djibouti	1978
Benin	1982
Brunei (Darussalam)	1984
Nigeria	1986
Aserbajdsjan	1991
Albania	1992
Kirgisistan	1992
Tadsjikistan	1992
Turkmenistan	1992
Mosambik	1994
Kasakhstan	1995
Usbekistan	1995
Surinam	1996
Togo	1997
Guyana	1998
Elfenbenskysten	2001

Stater med observatørstatus
Stat	Innmeldingsår	Merknader
Bosnia-Hercegovina	1994
Den sentralafrikanske republikk	1997
Nord-Kypros	1979
Thailand	1998
Russland	2005
Organisasjoner med observatørstatus
Moro Islamic Liberation Front, Filippinene	1977

OICs observatørstatus i andre internasjonale organisasjoner
Organisasjon	Innmeldingsår	Merknader
Den arabiske liga	1975
De forente nasjoner	1976
Organisasjonen av alliansefrie nasjoner	1977
Organisasjonen for afrikansk enhet	1977
ECO-landene (Ti asiatiske land)	1995

Fotnoter

Type nummerering

1. OIC, arabisk: منظمة التعاون الاسلامي, engelsk: Organisation of Islamic Cooperation, fransk: Organisation de la Coopération Islamique
2. arabisk: منظمة المؤتمر الإسلامي‎; engelsk: Organisation of the Islamic Conference; fransk: Organisation de la Conférence Islamique

Referanser

1. US Department of State. «Special Envoy to the Organisation of the Islamic Conference (OIC)». Besøkt 16. august 2012.
2. OIC changes name, emblem Arkivert 23. oktober 2014 hos Wayback Machine. Pakistan Observer
3. «Organization of Islamic Cooperation suspends Syria’s membership». Al Arabiya. 13. august 2012. Besøkt 13. august 2012.

Eksterne lenker

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Organisation of Islamic Cooperation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons