From Wikipedia, the free encyclopedia
Nynetjer (også kjent som Ninetjer eller Banetjer) er Horus-navnet til den tredje kongen (farao) i det andre egyptiske dynasti (regnes vanligvis fra omkring 2890 f.Kr. og til rundt 2686 f.Kr.). Det er usikkert hvor lenge han satt ved makten. Turinpapyrusen plasserer ham med utrolige 96 år[1] og den egyptiske historikeren Manetho (3. århundre f.Kr.) mente han regjerte i 47 år.[2] Egyptologer mener disse anslagene er basert på misforståelser eller overdrivelser. De fleste regner med at han satt i 43 eller 45 år, basert på rekonstruksjon av Palermosteinen hvor man har kartlagt årene 7-21 og Kairosteinen som gir informasjon om årene 36-44.[3][4] Tidfestingen av hans regjeringstid varierer fra ca. 2850 f.Kr. til 2760 f.Kr (Bierbrier)[5] eller noe senere, fra ca. 2760 f.Kr. til 2715 f.Kr. (Hornung og Lorton).[6]
| Nynetjer Farao (konge) av oldtidens Egypt | |||
|---|---|---|---|
 Liten statue av Nynetjer som bærer seremoniklær for sed-festivalen (Rijksmuseum van Oudheden at Leiden) | |||
| Født | 3000-årene f.Kr. | ||
| Død | 2845 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann | ||
| Embete |
| ||
| Far | Nebra | ||
| Annet navn | Ninetjer, Banetjer, Binothris, Biophis | ||
| Regjeringstid | 43-45 år | ||
| Forgjenger | Nebra | ||
| Etterfølger | usikkert, Wadjenes eller Weneg | ||
Nynetjer er en av de arkeologisk best dokumenterte kongene fra det andre dynasti. Inskripsjoner med hans navn i stein og leirsegl er funnet i et stort antall i hans gravkammer i Saqqara. Et stort antall artefakter med hans navn er også funnet i gravkammeret til kong Peribsen i Abydos og i galleriene under trappepyramiden til kong Djoser (det tredje dynasti). Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til dateringen. Skrifteksperter og arkeologer, som Ilona Regulski, hevder at inskripsjoner med blekk er av en nyere dato enn inskripsjoner på stein og leirsegl. Hun daterer blekkinskripsjonene til tiden rundt kongene Khasekhemwy og Djoser og mener at de er laget i Abydos.[7][8]
Nynetjers navn er også funnet i en innhogget inskripsjon nær Abu Handal i Nedre Nubia. Dette kan være et spor i retning av at Nynetjer sendte en militær ekspedisjon inn i området, selv om inskripsjonen i seg selv gir lite informasjon.[9]
Nynetjer identifiseres vanligvis med kartusj-navnet Banetjer i Abydos-kongelisten, Banetjeru i Sakkaratabletten og Netjer-ren i Turinpapyrusen. En innskrift på Palermosteinen presenterer det uvanlige navnet Ren-nebu som betyr «det gylne avkom» eller «den gylne kalv». Dette navnet finnes også på artefakter fra Nynetjers tid, og enkelte egyptologer som Wolfgang Helck og Toby Wilkinson mener det kan være en forløper for faraoenes «gylne Horus-navn» som dukket opp som kongelig tittel under kong Djoser i det tredje dynasti.[10]
Det meste som er kjent fra Nynetjers regjeringstid stammer fra et hovedfragment av annal-steinen fra det femte dynasti. Palermosteinen lister opp følgende begivenheter[11]:
Kairosteinen omfatter årene 36-44 i hans herskertid, men overflaten på steinhellen er skadet og skriften er uleselig bortsett fra noen små fragmenter.[11]
Den egyptiske historikeren Manetho omtalte Nynetjer som Binôthrís og hevdet at det var under denne kongen at «kvinner hadde rett til kongelig verdighet» i den forstand at de kunne regjere som konger. Egyptologen Walter Bryan Emery mener dette er en referanse til dronningene Meritneith og Neithhotep fra tidlig i Det første dynasti. Begge disse antas å ha regjert i flere år mens deres sønner var for unge til å kunne styre.[12] Under Nynetjers regjeringstid ble den årlige begivenheten «Horus-eskorten» etterfulgt av en krøttertelling (husdyrtelling) som var av stor økonomisk betydning for riket fordi det ga grunnlag for den årlige skatteinnkrevingen. Denne tellingen fortsatte, mens «Horus-eskorten» ble avviklet og forlatt i begynnelsen av Det tredje dynasti.[13]
Egyptologer som Wolfgang Helck, Nicolas Grimal, Hermann Alexander Schlögl og Francesco Tiradritti mener at Nynetjer etterlot seg et rike som led av et overdimensjonert statsapparat og at kongen hadde besluttet å dele riket i to i håp om at hans to sønner, eller etterfølgere, kunne administrere rikene på en bedre måte.[15][16]
I motstrid til dette hevder egyptologen og astronomen Barbara Bell at en økonomisk katastrofe i form av hungersnød eller en langvarig tørke påvirket Egypt på denne tiden. For å kunne møte utfordringen med matmangel skulle derfor Nynetjer ha delt riket i to uavhengige stater inntil hungersnøden var over. Bell peker i den forbindelse på Palermosteinen hvor det er opptegnelser for flomnivået i Nilen som viser vedvarende lave nivåer i denne perioden.[17] Bells teori tilbakevises av egyptologen Stephan Seidlmayer som har korrigert Bells grunnlagsmateriale. Seidlmayer har dokumentert at flomnivået i Nilen var på det samme ordinære nivå på Nynetjers tid og fram mot Det gamle rike. Bell hadde ikke tatt hensyn til at Palermosteinen bare beskrev flomnivået rundt Memfis og ikke i andre landbruksområder langs elva. En langvarig tørke er derfor mindre sannsynlig.[18]
Det er også uklart om Nynetjers etterfølger delte tronen med en annen hersker, eller om den egyptiske staten var delt før han døde. I de kjente kongelistene Sakkaratabletten, Turinpapyrusen og Abydoskongelisten nevnes en kong Weneg (Weneg-Nebty) eller Wadjenes som Nynetjers umiddelbare etterfølger før kong Senedj. Etter Senedj har kongelistene forskjellige navn, noe som indikerer at riket var delt mellom Øvre og Nedre Egypt. Riket ble igjen samlet under kong Khasekhemwy.[19]
Den uvanlig store mastabaen til den høytstående tjenestemannen Ruaben (eller Ni-Ruab), mastaba S2302, var tidligere antatt å være Nynetjers grav, inntil hans egentlige grav ble funnet. Antagelsen var basert på at det ble funnet et stort antall leirsegl med Nynetjers serekh i Ruabens mastaba. Man tror nå at Ruaben var i tjeneste hos Nynetjer.
Nynetjers gravkammer, «Gallery Tomb B» ligger nedenfor Unas-nekropolen ved Saqqara og måler 94x106 meter. Inngangen leder 25 meter i dypet til tre gallerier som ligger i retning øst-vest og leder til et labyrintlignende system av døråpninger, vestibyler og korridorer. Det tyske arkeologiske institutt (DAI) har gjennomført fem utgravinger på stedet og konkludert med at Nynetjers grav viser stor arkitektonisk likhet med «Gallery Tomb A» som man tror er gravkammeret til enten Nebra (Raneb) eller Hotepsekhemwy. Dette ledet til konklusjonen om at Nynetjer var inspirert av sine forgjengeres gravkammer. Det ble funnet en mengde flint- og metallkniver og vin- og ølkrukker i graven. Det sørligste galleriet var overraskende intakt og inneholdt en rekke artefakter fra Nynetjers tid, slik som mer enn 50 forseglede vinkrukker, bærenett, oppbevaringsbokser av tre og dekorerte alabastflasker. Noen av vinkrukkene er datert til graver fra det første dynasti. I et annet galleri er det funnet mumiemasker og en kvinnegrav fra Ramses IIs tid, noe som tyder på at Nynetjers grav ble gjenbrukt på en senere tid. Selve Nynetjers grav er lokalisert i den sørvestlige enden av gravkammeret, men dette stedet er svært ustabilt og står i fare for å rase sammen.[20][21][22]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
