Ny START-avtale
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ny START-avtale (Strategic Arms Reduction Treaty) (russisk: СНВ-III, SNV-III) er en kjernefysisk nedrustningsavtale mellom USA og Russland med det formelle navnet Tiltak for ytterligere reduksjon og begrensning av strategiske offensive våpen. Den ble undertegnet 8. april 2010 i Praha og trådte i kraft, etter ratifisering, 5. februar 2011.[1][2][3][4] Den ble i 2021 forlenget til 2026.
| New START / СНВ-III Treaty between the United States of America and the Russian Federation on Measures for the Further Reduction and Limitation of Strategic Offensive Arms Договор между Российской Федерацией и Соединёнными Штатами Америки о мерах по дальнейшему сокращению и ограничению стратегических наступательных вооружений | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Treaty between the United States of America and the Russian Federation on Measures for the Further Reduction and Limitation of Strategic Offensive Arms | ||
| Type | internasjonal avtale | ||
| Signeringsdato | 8. april 2010 | ||
| Trådte i kraft | 5. februar 2011 | ||
| Parter | Russland, USA | ||
| Språk | russisk, engelsk | ||
Ny START erstattet Moskva-traktaten (SORT-avtalen), som utløp i desember 2012. Navnet er en oppfølging til START I-traktaten, som gikk ut i desember 2009, og det ble følgelig foreslått en START II-avtale, som aldri trådte i kraft og START III-traktaten, hvor forhandlingene ikke ble avsluttet.
Under betingelsene i avtalen, ble antall strategiske kjernefysiske missiler redusert til det halve. Et nytt inspeksjon- og verifikasjonregime er etablert som erstatning for mekanismene i SORT-avtalen. Den begrenser ikke antallet operativt inaktive lagrede kjernefysiske stridshoder som forblir høyt – tusenvis i både de russiske og amerikanske arsenaler.[5]
Ifølge en rapport skrevet av Reuters 9. februar 2017, under president Donald Trumps første 60-minutters telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin, spurte Putin om å utvide Ny START-avtalen. President Trump svarte da, etter å ha rådslått med sine rådgivere hva det var, at den favoriserte Russland og var «en av flere dårlige avtaler som er fremforhandlet av Obama-administrasjonen».[6]
Under Trump kom det ikke til enighet om en forlengelse. Umiddelbart etter at Joe Biden ble innsatt som USAs president, ble avtalen forlenget med fem år, til 4. februar 2026.[7][8]
Oversikt
Under betingelsene i avtalen, vil antall strategisk kjernefysiske missiler bæreraketter vil bli redusert til det halve. Avtalen begrenser antall deployerte strategiske kjernefysiske stridshoder til 1550, som er ned nesten to tredjedeler fra den opprinnelige START-avtalen, samt 10 % lavere enn den utplassert strategiske stridshode grense i 2002 Moskva-Traktaten. Men det totale antall distribuerte stridshoder, kan overstige 1550-grensen med et par hundre fordi det per bombefly regnes bare ett stridshode, uavhengig av hvor mange det faktisk bærer.[9] Det vil også begrense antall deployerte og ikke-utplasserte interkontinentalt ballistiske missil (ICBM) bæreraketter, ubåtutskutte ballistiske missiler (SLBM), og tunge bombefly utstyrt for kjernefysiske våpen til 800. Antall deployerte ICBM, SLBM, og tunge bombefly utstyrt for kjernefysiske våpen er begrenset til 700.[10] Traktaten åpner for satellitt-og ekstern overvåking, samt 18 på-stedet inspeksjoner per år for å kontrollere grensene.
Se også
- Strategic Arms Limitation Talks (SALT I og II)
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.