Norges idrettsforbund

Norges idrettsforbund
	Idrettens Hus
Offisielt navn	Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (Idrettsforbundet)
Org.form	Forening/lag/innretning
Org.nummer	947975072
Stiftet	15. mars 1861
Land	Norge
Hovedkontor	Ullevaal Stadion
	Zaineb Al-Samarai (2023)
Distriktsledd	19 idrettskretser
Adm.dir.	Nils Einar Aas (2021)
Antall medlemmer	2 047 000 (2009)
Undergrupper	55 særforbund
Nettsted	www.idrettsforbundet.no (no)
	; Norges idrettsforbund; 59°56′53″N 10°44′01″Ø

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (forkortet NIF eller forenklet til Idrettsforbundet) er norsk idretts øverste organ. NIFs visjon er å være fremste bidragsyter for å oppnå idrettsglede for alle.

Quick Facts Offisielt navn, Org.form ...

Close

Idrettsforbundet har kontorer i Idrettens Hus på Ullevaal Stadion og har omtrent 220 fast ansatte fordelt på idrettskretser, Olympiatoppen og Idrettsforbundet sentralt.

Organisasjonen ble stiftet 15. mars 1861^[2] som Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug.^[3] Så kom en rekke navneendringer: I 1893 til Centralforeningen for Udbredelse af Idræt, i 1910 til Norges Riksforbund for Idræt, i 1919 Norges landsforbund for Idrett. Deretter var det sammenslutning med Arbeidernes Idrettsforbund i 1940, før organisasjonen tok navnet Norges Idrettsforbund (NIF) i 1946. I 1996 ble NIF og Norges olympiske komité (NOK) slått sammen, etter at Arne Myhrvold ble valgt til felles president for NIF og NOK i 1994. Navnet ble i 2007 igjen endret, denne gangen for å legge til paralympisk i det offisielle navnet etter at Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund ble oppløst og integrert med NIF fra 1. januar 2008.^[4] For å bistå de 55 særforbundene i arbeidet med å inkludere funksjonshemmede idrettsutøvere har NIF etablert en egen enhet; Paraidrett. Denne enheten har til sammen 12 ansatte.^[5]

I dag er NIF Norges nest største frivillige organisasjon (etter Den norske kirke^[6]) med over 2 millioner medlemskap og ca. 12 000 idrettslag i 19 idrettskretser og 55 særforbund. Idrettstinget er NIFs høyeste myndighet og holdes hvert andre år. Nils Einar Aas er generalsekretær siden 15. september 2021.

Centralforeningen for utbredelse av legemøvelser og vaabenbrug (1861)

15. mars 1861 ble Centralforeningen for utbredelse av legemøvelser og vaabenbrug^[7] grunnlagt og det er i denne organisasjonen at Norges Idrettsforbund har sine røtter. Bakgrunnen for opprettelsen av organisasjonen var en oppblomstring av skytterlag opp mot 1861. Det hadde tidligere eksistert skytterlag, men nytt for denne perioden var at idretten, det vil si selve skytingen ble tillagt større verdi enn det sosiale aspektet ved å samles i lag. Bakgrunnen for denne oppblomstringen kan ha vært den utenrikspolitiske usikkerheten og utbredelse av en nasjonalpolitisk bevissthet. Skyting hadde dessuten fått en bred tilslutning i folket, noe som kom til uttrykk i skolens læreplaner. Det var også rundt midten av 1800-tallet at den allmenne verneplikten ble gjort gjeldende, det betydde at staten så en verdi i at folket ble oppøvd i rifleskyting. Medlemmer av skytterlag kunne få redusert tjenestetiden, noe som av mange ble brukt som et lokkemiddel for å trekke medlemmer.

Splittelse i Centralforeningen for ubredelse av legemøvelser og vaabenbrug

I 1880-årene begynte en splittelse i centralforeningen å gjøre seg synlig,^[7] noe som skulle prege den norske idretten i de neste tiårene. I fylkene samlet medlemmer av Centralforeningen seg i folkevæpningssamlag som var mer opptatt av det idrettslige aspektet ved skytingen, mens centralforeningen og Stortingets militærkomite ville at skytingen skulle ha militær nytte. Folkevæpningssamlagene samlet seg i starten av 1880-årene i et eget styre og brøt offisielt med Centralforeningen i 1883.

I 1881 hadde Stortinget vedtatt å skjære ned statsstøtten til Centralforeningen til fordel for folkevæpningssamlagene som nå skulle få mer av støtten. Regjeringen nektet å utbetale statsstøtten, noe som førte til at Stortinget fikk regjeringen Selmer dømt for riksretten i 1884 for ikke å ha fullbyrdet Stortingets beslutning. Etter dommen fortsatte begge organisasjonene å motta statsstøtte, men det var ikke klart hvem som skulle organisere skytterbevegelsen og idretten. Uenigheten fortsatte i ti år til, før forsvarsdepartementet i 1893 bestemte at folkevæpningssamlagene, som fikk navnet Det frivillige skyttervesen, skulle organisere skytingen og Centralforeningen, nå under navnet Centralforeningen for utbredelse av idræt, skulle organisere annen idrett. Dette var første gang staten grep inn for å løse en konflikt i den organiserte idretten.

I nyere tid

Utvid avsnitt Idretten vil er en norsk idrettspodcast produsert av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.

Centralforeningen 1861–1919

Foreningens fulle navn med periode.

Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug (1861–1893)

Centralforeningen for Udbredelse af Idræt (1893–1919)

1861–1864 Otto Richard Kierulf
1864–1867 Nils Christian Irgens
1867–1869 Otto Richard Kierulf
1869–1878 Lars Broch
1878–1881 Lars Christian Dahll
1881–1885 Edvard Eriksen
1885–1887 Olaf Petersen
1887–1892 Andreas Løwlie
1892–1902 Carl Sylow
1902–1904 Thorvald Prydz
1904–1906 Frithjof Jacobsen
1906–1916 Oscar S.J. Strugstad
1916–1919 Hans Daae

Norges Riksforbund for Idræt 1910–1919

1910–1914 Johan Martens
1914–1918 Johan Sverre
1918–1919 Leif S. Rode

Norges Landsforbund for Idræt (NLF) 1919–1940

1919–1925 Hjalmar Krag
1925–1930 Leif S. Rode
1930–1932 Jørgen Martinius Jensen
1932–1936 Daniel Eie
1936–1940 Carl Christiansen

Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) 1924–1941

1924–1926 Harald Liljedahl
1926–1927 Oscar Hansen
1927–1928 Thor Jørgensen
1928–1931 Thorvald Olsen
1931–1935 Trygve Lie
1935–1939 Arthur Ruud
1939–1940 Rolf Hofmo
1940–1941 Olaf Helset (formann i interimsstyret, arrestert i 1941)

Krigsårene 1940–1946

Høsten 1939 var en sammenslutning vedtatt i prinsippet av begge forbund (NLF og AIF), men den tyske invasjon av Norge den 9. april 1940 satte en midlertidig stopp for dette arbeidet. Stoppen ble kortvarig. På fellesmøte den 13. september 1940 ble et interimsstyre for det samlede Norges Idrettsforbund opprettet. Men den organisasjonen ble oppløst ved forordning fra det nazistiske idrettsdepartement av 22. november 1940 under okkupasjonen av Norge.^[8] Forbund, kretser og klubber gikk til idrettsstreik. I 1942 gav nazistene opp forsøket på å organisere idretten, og tyskerne mistet interessen for Norges Idrettsforbund. Det meste av den organiserte idretten i Norge opphørte fram til krigens slutt i 1945.

1940–1940 Olaf Helset (avsatt)
1940–1942 Egil Reichborn-Kjennerud
1942–1944 Charles Hoff