Geitbåt

En geitbåt er en tradisjonell åpen og oftest spissgattet ro- og seilbåt fra Nordmøre og Romsdal. Geitbåten hører typologisk sett med til de rundstevnede vestlandsbåtene heller enn til de i nyere tid mye mer rettstevnede åfjordsbåtene og nordlandsbåtene. Geitbåten skiller seg ut fra de andre tradisjonelle åpne båttypene fra Vestlandet og nordover ved den korte og relativt dype kjølen, den halvplanende skrogformen og den svært langstrakte overgangen fra kjøl til stevn — egenskaper som, i kombinasjon med den karakteristiske riggen, gjør denne båten til en god havseiler og bidevindsseiler.

Det finnes to hovedtyper av geitbåter:

Aurgjeldgeita, som hører hjemme hovedsakelig i Aure, har noe lengre kjøl, noe brattere stevner, gjerne fast vaterbord, og er oftest rigget med ett råseil.
Søfjordingen har kortere og dypere kjøl, svært lange halser og utpreget runde stevner med noe flattrykt profil. Søfjordingen er normalt rigget med asymmetrisk råseil – et seil som fra geitbåtens hjemmeområde og nordover gjerne blir kalt geitbåtsegl. Romsdalsgeita er svært lik søfjordsbåten, og blir oftest ikke regnet som typologisk selvstendig.

Den nyere båttypen lysterfæring (se lysterbåt), som er en mye enklere båttype å bygge og som ble svært populær i distriktet fra tiden rundt 1900, vil ikke bli behandlet her.

Denne artikkelen vil i hovedsak ta for seg søfjordingen, men med anmerkninger i fall der aurgjeldsgeita skiller seg ut.

Form

Skrog

Geitbåtskroget er klinkbygd av svært tynne og brede bord av fet nordmørsfuru. Banda (spantene) er også av furu og er svært smekre. Selve kjølbordet er kort og relativt dypt, og denne dybden blir forsterket av den bratt tilhugde ørhua i overgangen mellom kjølen og det første bunnbordet. Mellom kjølen og stevnene er det en lang overgang med gradvis kuving. Framhalsene (de nederste bordene ved framstamnen) er tilhugd med sterk kuving slik at framenden av skroget er smekker under vannlinjen og mye videre over. Denne effekten er forsterket gjennom at bordgangene er svært vide ved framstamnen og smalner tilsvarende av mot atterstamnen. På de fleste geitbåtene er denne effekten forsterket gjennom at det fram mot framstamnen er innfelt en ekstra bordgang. Mellom bunnbordene og sidene i geitbåten er det en relativt skarp knekk, slik at bunnen av båten er relativt flat på hver side av kjølen, men sidene er svært bratte. Den dype, men korte kjølen, de skarpe framhalsene, den vide framstamnen, den flate og jevne bunnen, de bratte sidene og den smekre atterstamnen er alle med på å gjøre geitbåten til en halvplanande og lettstyrt ro- og seilbåt som egner seg spesielt godt for det urene farvannet langs kysten av Nordmøre og Romsdal og for fiskebankene som ligger utenfor kysten av Midt-Norge.

Rigg

Alle geitbåter med mast som ennå finnes har én mast med ett seil. Søfjordingen er oftest rigget med et trapesformet asymmetrisk råseil – på lignende vis som sunnmørsbåtene, nordfjordsbåtene og sunnfjordsbåtene. Hovedforskjellen mellom geitbåtseilene og sunnmørsseilene er at geitbåtseilene har mindre utpreget trapesform og videre rå. Aurgjeldgeita er oftest rigget med et trapesforma, symmetrisk råseil.

Størrelser

Vanlige geitbåter finnes i ulike størrelser, fra små tribandsfæringer til de store toskgansbåtene med seks årepar. I tillegg kommer de tverrskottede kirkebåtene, ofte uten mast og rigg, men med opp til sju årepar. Båttyper vi kjenner til fra skrift, men ikke fra bevarte fartøy, inkluderer sambøringer og tendringer på over 50 fot.

Færing

Færingen med sine fire årer finnes i to hovedutgaver på Nordmøre. Den minste av dem blir kalt tribandsfæring. Den noe større melfæringen får navnet sitt fra det ekstra halvrommet mellom de to årerommene.

Seksring

Seksringen har tre par årer. Dette ble regnet som den minste allværsbåten for fjordbruk.

Fyring

Fyringen har fire par årer. Fyringene, som de større femringene, ble ofte brukt til linefiske.

Femring

Femringen med sine fem par årer ble, som fyringen, særlig brukt til linefiske.

Toskgansbåt

Toskgansbåtene med sine seks par årer ble, som navnet viser, brukt hovedsakelig til garnfiske etter torsk – særlig ute på havbankene.

Åttring

Åttringene med sine åtte rom, i tillegg til for- og bakskott, er den største blant geitbåtene.

Litteratur

Arne Emil Christensen: Gamle norske trebåter. Bind VI. 1992.
Bernhard Færøyvik: Vestlandsbåtar. 1987.
Jon Bojer Godal: «Fjordamerra», i Årbok for Nordmøre historielag, 1994.
Jon Bojer Godal: «Nordmørsbåten – kruna på verket i norsk båtbygging», i Årbok for Nordmøre historielag, 1990.

Eksterne lenker

Kystlaget Geitbåtens Venner
Stiftelsen Geitbåtmuseet^{[død lenke]} i Valsøyfjorden i Halsa kommune på Nordmøre.
«Femring fra Aust-Smøla» utstilt på Norsk Sjøfartsmuseum. Denne femringen ble bygd i 1884 av Ole Sakse fra Skålvikfjorden.
«Norske klassikere: Geitbåten fra Nordmøre» av Jarle Bjørklund (artikkel fra Båtmagasinet)

Autoritetsdata