Nord-Koreas atom- og rakettprogram er betegnelsen på det programmet som Nord-Korea har hatt for å utvikle kjernekraft, og i de senere år angivelig atomvåpen.
Kart som viser prøveskytningen av Taepodong-2 i 2006.Rekkevidden til nordkoreanske raketter.
1994: Nord-Korea og USA signerer en avtale der regimet i Pyongyang går med på å fryse og demontere sitt atomvåpenprogram, i bytte mot internasjonal hjelp til å bygge opp atomreaktorer for elektrisk kraft.
November: USA og Nord-Korea avholder den første runden med samtaler i Pyongyang om det påståtte underjordiske byggingen av en nordkoreansk atomanlegg. USA krever inspeksjoner.
Juli: Nord-Korea truer med å starte opp igjen sitt atomprogram, dersom USA ikke kompenserer tapet av elektrisk kraft, som utsettelsene i byggingen av atomkraftverk utgjør.
Juni: Nord-Korea advarer at det vil revurdere sitt moratorium på testing av langdistanseraketter, dersom ikke president George W. Bush gjenopptar kontakter med sikte på normale relasjoner.
Juli: Det amerikanske utenriksdepartementet rapporterer at Nord-Korea har gjenopptatt sin utvikling av langdistanseraketter. Amerikanske embetsmenn sier at nordkoreanerne har testet motoren på Taepodong-1 raketten.
Desember: Den amerikanske presidenten advarer Iran og Nord-Korea om at de vil bli "holdt ansvarlige" dersom de utvikler masseødeleggelsesvåpen som brukes "til å terrorisere nasjoner".
29. januar: Bush kaller Nord-Korea, Iran og Irak for axis of evil (ondskapens akse)i sin "State of the Union"-tale. "Ved å søke masseødeleggelsesvåpen, er disse regimene en graverende og voksende fare", sier den amerikanske presidenten.
Oktober: Bush-administrasjonen avslører at Pyongyang har innrømmet å ha et hemmelig atomvåpenprogram i brudd med avtalen fra 1994. Nordkoreanske embetsmenn innrømmer dette, etter å ha blitt konfrontert med amerikanske bevis.
November: USA, Japan og Sør-Korea stopper forsyninger av olje til Nord-Korea.
Desember: Nord-Korea fjerner forseglinger og kamera montert i atomanleggene sine av IAEA. Inspektører fra organet blir også utvist.
August: Nord-Korea sier at landet ikke vil være med i forberedelsene til seksnasjonersmøtet i september. Nord-Korea tilbyr seg å fryse sitt atomprogram i bytte mot nødhjelp, lette av sanksjoner, samt fjerning fra USA sin liste over stater som støtter terror. USA svarer med å kreve at Nord-Korea åpner for inspeksjoner av sine atomanlegg.
September: Nye runder med møter blir utsatt på ubestemt tid. USA og Nord-Korea anklager hverandre for dette.
Februar: Nord-Korea sier at landet vil «øke sitt atomvåpenarsenal». Uttalelsene kommer som en respons på amerikanske forsøk på å kaste regimet. Det er den første nordkoreanske innrømmelse av at landet har atomvåpen.
Mars: Den amerikanske utenriksministeren Rice sier at forsøkene på å overtale Nord-Korea til å oppgi sitt atomvåpen-program har feilet, og at det internasjonale samfunnet vil forsøke «andre måter». Lederen av IAEA, Mohammed ElBaradei, sier at Nord-Korea er en større kjernefysisk trussel enn Iran, fordi landet allerede besitter materiale som kan brukes i atomvåpen.
Juni: Nord-Korea sier at landet har et lager av atomvåpen, og at det bygger flere. Denne uttalelsen skjer samtidig med at landet diskuterer muligheten for år returnere til Sekspartsforhandlingene om atomprogrammet sitt.
Juli: Det fjerde møtet i sekspartsforhandlingene. Nord-Korea uttaler at det er villig å jobbe mot demilitarisering av den koreanske halvøyen.
August: Etter 13 dager med møter, tar møtet en pause. Mulighetene for å stoppe atomvåpenprogrammet til Nord-Korea virker usikre. Ytterligere møter utsettes til september.
September: Nord-Korea og USA står mot hverandre i møtene, ettersom nordkoreanerne krever å få beholde et sivilt atomprogram. Russland og USA avviser de nordkoreanske kravene.
November: Samtalene stopper opp etter at Nord-Korea blir irritert over amerikanske økonomiske restriksjoner pga. «ulovlige aktiviteter», ifølge USA.
18. juni: En amerikansk talsmann uttaler at satellittbilder viser at Taepodong-2-raketter var gjort klare på en utskytningsrampe i Nord-Korea, fylt med drivstoff. Fylling av drivstoff er normalt noe av det siste som blir gjort før en rakettutskyting.
4. juli: Nord-Korea prøveskyter flere raketter. En av rakettene bryter sammen 40 sekunder etter utskytning. Resten lander i Japanhavet. Det er uklart hvorvidt noen av rakettene er av typen Taepodong-2.
5. juli: Nord-Korea skyter opp en syvende rakett, trass i de internasjonale fordømmelsene.
15. juli: FNsSikkerhetsråd vedtar enstemmig en resolusjon som fordømmer de nordkoreanske testene. Resolusjonen inneholder ingen referanse til FN-paktens kapittel 7, som kunne åpne for vidtrekkende sanksjoner og i ytterste konsekvens militær maktbruk. Resolusjonen, som vedtas, krever at Nord-Korea innstiller alle sine aktiviteter i forbindelser med rakett- og atomprogrammet. Den krever også at alle medlemsland i FN gjør det som er mulig for å stoppe nordkoreansk eksport og import av raketter, samt deler som kan benyttes til produksjon av raketter og materialer som kan brukes til å produsere masseødeleggelsesvåpen.
16. juli: Nord-Korea varsler at de vil ta i bruk alle midler og metoder for å styrke sin kapasitet til militær avskrekking.
9. oktober: Nord-Korea tester atomvåpen i en underjordisk detonasjon. Testen utløser sterk fordømmelse fra store deler av hele verden, inkludert den nære allierte Kina.
13. februar: Nord-Korea har gått med på å stenge sitt viktigste atomanlegg innen 60 dager, og la inspektører slippe inn på anlegget. Til gjengjeld får landet store energiforsyninger, og USA skal starte prosessen med å fjerne Nord-Korea fra listen over terrorstater,
20. mars: Nord-Korea nekter å fortsette forhandlingene under møtene i Beijing, før USA har frigitt pengene landet er lovet.
14. juni: De nordkoreanske pengene som har stått på sperret konto i Macao, er tilbakeført til Nord-Korea.
16. juni: Nord-Korea inviterer FNs atominspektører tilbake til landet.
27. juni: Nord-Korea avfyrte en kortdistanserakett utover sjøen øst for Korea.[1]
13. juli: FN-inspektører var på vei til Nord-Korea for å overse at landet stanser sitt atomvåpenprogram.
18. juli: Nord-Korea har stengt alle sine fem atomanlegg, ifølge FN sitt atomenergibyrå IAEA.[2]
25. mai: Nord-Korea utfører en underjordisk atomprøvesprengning. Styrken blir anslått til å være 10–20 kilotonn. Kun timer senere prøveskyter de 3 kortdistanse bakke-til-luft-missiler.[3]
27. mai: Nord-Korea erklærer at de ikke lenger vil rette seg etter våpenhvilen og at ethvert forsøk på å inspisere nordkoreanske fartøy vil bli fulgt av en hurtig og kraftig militær reaksjon.[4]
