Nobusuke Kishi

Dette er et japansk navn. Slektsnavnet er «Kishi».

Nobusuke Kishi (født Nobusuke Sato; 13. november 1896 i Yamaguchi, død 7. august 1987 i Tokyo) var en japansk politiker og statsminister for Japan fra 25. februar 1957 til 19. juli 1960. Han var kjent som en nasjonalist og motstander av den pasifistiske grunnloven som ble påtvunget av USA.

Nobusuke Kishi
Født		佐藤信介 13. nov. 1896[1][2][3][4] Yamaguchi
Død		7. aug. 1987[1][2][3][4] (90 år) Tokyo
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, spion (Central Intelligence Agency), byråkrat
Utdannet ved		Tokyos keiserlige universitet First Higher School Yamaguchi Prefectural Yamaguchi High School Universitetet i Tokyo
Ektefelle		Yoshiko Kishi (1919–1980) (avslutningsårsak: ektefelles død)
Far		Hidesuke Satō
Mor		Shigeyo Satō
Søsken		Eisaku Satō Ichirō Satō
Barn		Yoko Abe Nobukazu Kishi
Parti		Det liberaldemokratiske parti
Nasjonalitet		Japan Keiserriket Japan (–1947)
Gravlagt		Tabuse Fuji Cemetery
Utmerkelser		11 oppføringer Storbånd av Paulowniablomstenes orden Storbånd av Krysantemumsordenen FNs fredsmedalje (1979) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Den hellige skatts orden Military Medal of Honor Paulowniablomstenes orden Krysantemumsordenen Den aztekiske ørns orden De gunstige skyers orden
Japans statsminister
31. januar 1957–19. juli 1960 Fungerende inntil 25. februar 1957
Forgjenger		Tanzan Ishibashi
Etterfølger		Hayato Ikeda
Signatur
Nobusuke Kishi på Commons

Da Kishi var 15 år gammel ble han adoptert av en onkel i Kishi-familien som ikke hadde noen sønner, derav hans nåværende slektsnavn.^[5][6] Hans biologisk yngre bror, Eisaku Sato, som også var en japansk statsminister, i tillegg til at han vant Nobels fredspris i 1974 sammen med den irske politikeren Seán MacBride.

Kishi studerte rettsvitenskap ved Tokyo keiserlige universitet (som nå heter Universitetet i Tokyo) og tok avsluttende eksamen i 1920.^[5] Deretter hadde han flere stillinger i et departement. I 1935 ble han en av de øverste tjenestemenn som var involvert i industriell utnyttelse av delstaten Manchukuo, hvor han også ble beskyldt for å utnytte kinesiske tvangsarbeidere.

Statsministeren Hideki Tojo utnevnte Kishi til minister for handel og industri i 1941, og var under krigen viseminister for materiellforsyning og minister uten portefølje med ansvar for krigsmobilisering.^[6] Frem til 1948 satt Kishi fengslet av amerikanerne som mistenkt i krigsforbrytelser. I motsetning til Hideki Tojo (og flere andre japanske regjeringsmedlemmer), ble Kishi sluppet ut fra Sugamo-fengsel og han ble aldri siktet eller stilt for Den internasjonale militærdomstolen for Det fjerne østen.^[7]

KIshi var en glødende nasjonalist som motsatte seg den pasifistiske grunnloven som ble påtvunget Japan av USA i 1947.^[5]

Kishi og hans regjering i 1957.

Kishi vant sin første sete i den japanske riksdagen i 1953 som representant for Det liberale partiet. I 1955 fusjonerte Det liberale partiet med Det demokratiske partiet og Ichiro Hatoyama ble valgt til leder for det nye partiet. I desember 1956 ble han utnevnt til utenriksminister og visestatsminister.^[5][6] To måneder senere, i 1957, ble Kishi stemt frem som ny statsminister etter oppsigelsen av den tidligere statsministeren Tanzan Ishibashi.

I det første året av Kishis statsministerperiode, sluttet Japan seg til FNs sikkerhetsråd, de betalte krigserstatninger til Indonesia, satte opp en ny kommersiell handelsavtale med Australia, og Japan undertegnet fredsavtaler med Tsjekkoslovakia og Polen. I 1959 besøkte Kishi Buenos Aires i Argentina. Kishis neste utenrikspolitiske initiativ var mye vanskeligere å gjennomføre: nemlig omarbeiding av Japans fremtidige forhold til USA.^[8] Han gikk av i juli 1960 som følge av store gatedemonstrasjoner, for det meste fredelige, i forbindelse med fornyelsen av sikkerhetsavtalen mellom Japan og USA.^[5] Hayato Ikeda etterfulgte Kishi som Japans statsminister.

I 1979 ble Kishi tildelt FNs Peace Medal.^[9] Kishi ble også tildelt utmerkelsen «Storbånd av Krysantemumsordenen». Det skjedde dagen på selve dødsdagen hans.^[10] Denne tildelingen skjedde posthumt. Kishi døde i 1987, da han var 90 år gammel.^[11]

Kishi var gift med Yoshiko, og de hadde to barn: en sønn, Nobukazu, og en datter, Yoko. Yoko giftet seg med senere utenriksminister Shintarō Abe, far til Shinzō Abe, som per november 2017 er Japans statsminister.^[7][5]

Kritikk

Senere statsminister Kakuei Tanaka uttalte en gang at han fikk sin første ministerpost i 1957 etter at han hadde gitt en ryggsekk fylt med 3 millioner yen (verdt omtrent 70 000 US dollar i 2016) til statsminister Nobusuke Kishi.^[12]

I 1971 betalte Kishi et kausjonsbeløp for en yakuza-leder, slik at han skulle bli løslatt fra varetekt. Denne ble senere dømt for drap.^[13]