Nobatia

Nobatia (gammenubisk: Ⲛⲟⲩⲃⲁⲇⲓⲁ; Noubadia; gresk: Νοβαδἰα; Nobadia; arabisk: المريس; al-Marīs) var et kristent nubisk kongedømme som først hersket over Nedre Nubia og siden ble annektert av et annet og større nubisk rike, Makuria.

Nobatia
Noubadia Ⲛⲟⲩⲃⲁⲇⲓⲁ
Grunnlagt		400 (Julian)
Opphørt		650 (Julian)
Hovedstad		Faras
Styreform		Monarki
Statsoverhode		Epark
Offisielle språk		Gammelnubisk, gresk, andre
Religion		Orientalsk kristendom
Eksisterte		ca. 350-ca. 650
Nobatia på Commons

Grunnleggelse

Det afrikanske, nubiske kongeriket Nobatia (eller Nobadia) hadde sin hovedstad ved Pachoras (dagens Faras), og var lokalisert i hva som i dag er nordlige Sudan og sørlige Egypt. Den nøyaktige datoen for når det ble opprettet er kjent, kanskje rundt 350 e.Kr., men det synes å ha vært tidlig, kanskje tidlig nok til å ha vært en indirekte fortsettelse eller nyopprettelse av kongedømmet Kusj i Meroë.^[1]

Nobatia ble grunnlagt av nobatae'ene, som hadde blitt invitert til å flytte fra den egyptiske ørkenen til denne regionen av den romerske keiseren Diokletian for å hjelpe ham å beseire blemmyene. Det tidlige Nobatia er sannsynligvis den samme sivilisasjonen som arkeologene kjenner som ballana-kulturen. Nobatae'ene lyktes i å beseire blemmyene, og en inskripsjon fra Silkos (Basilikos) regjeringstid hevder at blemmydene ble drevet ut i Den østlige ørkenen. Omtrent på denne tiden ble Nobatias hovedstad i Faras også grunnlagt, og kort til senere ble Nobatia konvertert til den orientalsk kristendommen.

Underkastet islam

I 701 hadde Nobatia blitt annektert av rikets sørlige naboland, Makuria, men omstendighetene rundt sammenslåingen er ukjente. Den fant sannsynligvis sted før den muslimske invasjonen i 652, side araberne, som kom så langt som til Dongola, bare dokumenterte én nubisk, kristen stat. Riket ble styrt av eparken av Nobatia, som også ble kalt domestikos av Faras. Disse ble først valgt, men senere gikk stillingen i arv. Noen nedtegnelser fra riket har blitt funnet ved Qaṣr Ibrim, og disse vitner om en mektig hersker. Noen arabiske historikere skriver riktignok om «kongedømmet Makuria og Nobatia», noe som kan tyde på at det i alle fall en stund var et dobbeltmonarki.

Nobatia var det av de nubiske rikene som var nærmest Egypt, og det mottok derfor mest press fra arabiserende og islamiserende krefter. Over tid ble Nobatias folk giftet inn i arabiske klaner, som Banu Kanz, selv om noen også kom til å forbli uavhengige i det kristne kongedømmet Dotawo, som ble erobret av sultanatet Sannar i 1504.

Herskere

Navn	Periode	Kommentarer
Charamadoye	ca. 410/20
Silko	ca. 450
Aburni	ca. 450
Eiparnome	ca. 559/574	Første kristne hersker av Nobatia
Tokiltoeton	ca. 577
W-r-p-y-w-l	ca. 580	(leses kanskje Awarfiula eller Orfiulo)
Zacharias	ca. 645-655

Referanser

1. «Kingdom of Nobatia (Nubia)», History Files

Litteratur

• Welsby, Derek A. (2002): The Mediaval Kingdoms of Nubia, London, ISBN 0-7141-1947-4, s. 16–67