Nederlands flagg

Nederlands flagg er symbolet på kongeriket Nederlandenes enhet og uavhengighet. Der flagget brukes på nederlandsk territorium har det rett på en æreplass. Flagget stammer fra 1575, og ble offisielt antatt i 1796.

Flagget har tre like brede, horisontale striper i rent vermillion, rent hvitt og kobolt blått (regnet ovenfra). Med hensyn til flaggets mål er det ingen forskrifter, generelt sett skal bredde:lengde-forholdet være 2:3. Flagget skal ikke være pyntet eller dekorert på noen annen måte enn de tillatte. Heller ikke er det tillatt å bruke flagget kun som dekorasjon, men stoff i flaggets farger er tillatt brukt (for eksempel som draperier).

De tidligste kjente flaggene stammer fra det 16. århundre. I 1572 nevnes for første gang et oransje-hvitt-blått flagg, kalt prinseflagget eller oranje-blanje-bleu. Da landet erklærte seg uavhengig av Spania i 1579 var dette det offisielle nederlandske flagget. I 1596 nevnes for første gang et rødt, hvitt og blått flagg, og ikke før rundt midten av det 17. århundre er de fleste flaggene ikke lengre oranje-blanje-bleu, men røde, hvite og blå.

Hvorfor den oransje fargen ble skiftet ut med rødt er ikke kjent. Ulike teorier er nevnt, sjøfolk foretrakk den, den var bedre synlig på avstand, den bleknet ikke så fort som oransje, mangel på oransje fargestoffer, at en ny måte å farge stoff på gav en mørkere farge, at man hadde mindre til overs for huset Oranien-Nassau og til slutt var det en teori om at det nederlandske parlamentet (Staten-Geneeraal) hadde innført rødfargen fra sitt eget flagg. Ingen av disse forklaringene kan bevises. Det er også en teori om at oransje ble erstattet av rødt fordi den oransje fargen var spesielt ustabil og hadde en tendens til å bli rød etter å ha vært en stund i bruk.

Den Bataviske Republikken fastla for første gang at flagget skulle være rødt, hvitt og blått, og Kongeriket Holland fulgte i dens spor. I senere år ble forskjellen i fargene en politisk sak. I begynnelsen av 1930-årene mente Nationaal-Socialistische Beweging (NSB), Nederlands fascistiske parti, at det eneste ekte nederlandske flagget var det de brukte, med det oransje feltet. Det fantes på den tiden ingen lover som motsa dette utsagnet, flagget var ikke forbundet med Kongeriket Nederlandene ved lov. Den 19. februar 1937 lyktes det Colijn (ministerrådets formann) og Dronning Wilhelmina «å slå tilbake» med en kongelig resolusjon (Koninklijk Besluit), som var antatt på feriestedet hennes i Zell am See i Østerrike. Denne slo fast at «Kongeriket Nederlandenes flagg er rødt, hvitt og blått.» Fargene ble fastlagt mer nøyaktig etter den andre verdenskrig. Fremdeles er det mennesker som mener at det ekte flagget er oransje-hvitt-blått. Når et av medlemmene av det kongelige hus har fødselsdag (se tabellen under flaggregler), heiser mange nederlendere en oransje vimpel over flagget for å vise at de føler en tilknytning til kongehuset.

Flaggreglene er en instruksjon fra den nederlandske staten som angir når flagget heises og hvordan.

De offisielle flaggdagene, der det flagges fra statens bygninger, er fastlagt i en instruksjon fra statsministeren, denne er datert 22. desember 1980. Privatpersoner, bedrifter og institusjoner blir bedt om å følge denne instruksjonen for såvidt mulig. En sammenfatning av instruksjonen gitt i 1980, med et tillegg fra 21. april 1999, er gjengitt nedenfor.

Når det nederlandske flagget heises, skilles det mellom «generell flagging» og «begrenset flagging». Generell flagging betyr at det flagges fra alle bygninger som eies av den nederlandske stat, slik som på Koninginnedag eller Koningsdag. Ved «begrenset flagging» heises flagget kun på departementenes hovedbygninger, og fra hovedbygningene til statlige instanser som ikke faller direkte under departementene.

Offisielle flaggdager

På visse dager må det flagges fra statens bygninger, enten «generelt» (GF) eller «begrenset» (BF). Dersom en flaggdag faller på en søndag eller en kristelig festdag, flagges det på dagen som er angitt i parentes.

31. januar (1. februar)	dronning Beatrix' fødselsdag	BF
27. april (28. april)	kronprins Willem-Alexanders fødselsdag Koningsdag	BF
4. mai (4. mai)	Nationale Dodenherdenking, minnedag for alle nederlandske borgere og militært personell som har mistet livet fra den andre verdenskrigens begynnelse. Det flagges på halv stang fra klokken 18.00 til solefall (ca. 21.10 (sommertid)). Kun der en offisiell minnestund har blitt avholdt heises flagget i topp etter to minutters stillhet og nasjonalsangen, Wilhelmus. Flagget fires på halv stang etter at det først har blitt heist i topp. Ved firing av et flagg som henger på halv stang må dette først heises i toppen før det kan fires.	GF
5. mai (5. mai)	Nasjonal frigjøringsdag	GF
17. mai (18. mai)	prinsesse Máximas fødselsdag	GF
15. august (16. august)	Den andre verdenskrigs offisielle slutt	GF
3. tirsdag i september	Det nederlandske parlamentet (Staten-Generaal) kommer sammen, dronningen åpner det nye parlamentære året ved å holde en trontale. Det flagges kun i den Haag.	GF
7. desember (8. desember)	prinsesse Amalias fødselsdag	BF
15. desember (16. desember)	Kongerikets dag	BF

Oransje vimpel

På Koningsdag, og de av kongehusets fødselsdager som er nevnt i tabellen ovenfor, heises flagget med en oransje vimpel festet over flagget. I alle andre sammenhenger heises flagget uten oransje.

Flagging ved spesielle hendelser

Ved fødsler, bryllup eller død innen det nederlandske kongehuset blir for hvert enkelt tilfelle bekjentgjort hvordan og hvor det skal flagges. Når et statsoverhode avlegger et offisielt besøk flagges det kun der det avlegges et besøk.

Offisiell protokoll

Et flagg er et ærestegn for en nasjon, og skal derfor ikke henge ute om natten. Det skal derfor også heises ved soloppgang og fires ved solnedgang. Kun når et lands flagg blir belyst av lyskastere på begge sider, kan dette bli hengende etter solnedgang. En enkel huskeregel er at flagget skal fires når forskjellen mellom de ulike fargene ikke lengre er synlig.
Et flagg skal ikke røre bakken.
Det nederlandske flagget skal ikke brukes i kommersielt hensyn.
Det er ingen regler for flaggets mål. Generelt er forholdet mellom lengde og bredde som 2:3.
Den oransje vimpelen brukes offisielt kun på fødselsdagen til de medlemmene av kongehuset som nevnes over, og koninginnedag. Vimpelen må minst være like lang som diagonalen i flagget den brukes sammen med.

Flagging på halv stang

Ved flagging på halv stang skal flagget heises på følgende vis: flagget heises først helt i topp (som vanlig), før det langsomt fires inntil midten av flagget er på halvdelen av den vanlige høyden. Når et flagg som er heist på halv stang skal fires, heises det først langsomt til det er i toppen av flaggstangen innen det fires på vanlig måte.

Når flere flagg heises

Ved heising av flere flagg ved siden av hverandre, skal deres størrelse være så lik som mulig og de skal alle heises like høyt.

Ved bruk av to flagg er, når man står med ryggen vendt mot dem, æresplassen til høyre. Den er reservert for det nederlandske flagget.
Ved bruk av tre flagg, skal det nederlandske henge i midten.
- Dersom provins- og kommuneflagg`plasseres ved siden av det nederlandske flagget, er rekkefølgen generelt (med ryggen mot flaggene): kommuneflagget ytterst til venstre, det nederlandske flagget i midten og provinsens flagg til høyre. Kun ved kommunale tilstelninger bytter provins- og kommuneflagg plass (i Belgia er denne rekkefølgen omvendt, flagget til venstre er nummer to i rangordningen).
Rangordningen for andre nasjoners flagg som heises ved siden av et nederlandsk flagg er fastlagt ifølge den første bokstaven i deres navn skrevet på fransk.

Bretting av flagget

Først brettes flagget på langs slik at kun den røde og den blå banen er synlig. Deretter brettes flagget dobbelt den andre veien, slik at kun den blå banen er synlig. Dette gjentas.

Medlemmer av Koninklijke Nederlandsche Zeil en Roeivereeniging (den kongelige nederlandske seil- og roforening) (KNZRV) og Koninklijke Roei- en Zeilvereniging De Maas (den kongelige ro- og seilforening «de Maas») (KR&ZV «de Maas») har takket være en kongelig resolusjon rett til å føre et nasjonalt flagg med egen logo som foreningsflagg. KNZ&RVs medlemmer kan føre et nederlandsk flagg med en stilisert W plassert sentralt i det hvite feltet. Medlemmer av KR&ZV «de Maas» har mulighet til å føre et nasjonalt flagg med et St. Georgskors i et firkantet, hvitt felt innsatt i det røde feltet. På St. Georgskorset er en hvit rute med en gyllen kongekrone satt inn. Andre ro- og seilforeninger fører også et modifisert nederlandsk flagg, men har ikke rett til å gjøre dette.

I det 19. århundre skrev Jan Pieter Heije het Vlaggelied (no.: flaggsangen) (hør den her)

Nederlandsk tekst:

Norsk oversettelse:

Første vers

O schitt'rende kleuren van Nederlands vlag
Wat wappert gij fier langs de vloed!
Hoe klopt ons het harte van vreugd en ontzag
Wanneer het uw banen begroet!
Ontplooi u, waai uit nu, bij nacht en bij dag!
Gij blijft ons het teken, o heilige vlag
Van trouw en van vroomheid, van vroomheid en moed
Van trouw en van vroomheid en moed

Annet vers
Of is niet dat blauw in zijn smetloze pracht
De trouw onzer vad'ren gewijd?
Of tuigt niet dat rood van hun manlijke kracht
En moed in zoo menige strijd?
Of wijst niet die blankheid zo rein en zo zacht
Op vroomheid, die zegen van Gode verwacht
De zegen, die enig, die enig gedijt
De zegen, die enig gedijt?

Tredje vers
Waai uit dan, o vlag, zij een tolk onzer beê,
Om trouw en om vroomheid en moed.
De wereld ontzie u op golven en ree,
Maar – daaldet gij ooit op den vloed -
Wij heffen uw wit uit de schuimende zee
En voeren naar 't blauw van de hemel u mee,
Al kleurt zich, al kleurt zich uw rood met ons bloed
Al kleurt zich uw rood met ons bloed!

Første vers

O strålende farger i det nederlandske flagg
som vaier så stolt langs elven!
våre hjerter slår av stolthet og ærefrykt
når vi hilser dine baner!
Fold deg ut, vai i vinden, ved dag og natt.
Du er oss et tegn, o hellig flagg.
av troskap og fromhet, av fromhet og mot.
av troskap og fromhet og mot.

Annet vers
Er ikke det blå i all sin rene prakt
egnet våre fedres troskap?
Vitner ikke det røde av deres mannlige kraft
og mot i så mangen en strid?
Viser ikke det hvite, så rent og så mykt
til fromhet, som venter Guds velsignelse
Velsignelsen som kun, som kun vokser
Velsignelsen som kun vokser?

Tredje vers
Så fold deg ut, o flagg, være en tolk for vår bønn
en bønn om troskap, fromhet og mot
Må verden respektere deg på sjø og land
Men, synker du noen gang i elven ned –
henter vi din hvite farge fra de skummende oseaner
og tar deg med til himmelens blåner
og tar din røde, din røde sin farge fra vårt blod
og tar din røde sin farge fra vårt blod!

Fra prinseflagget stammer flagget Sør-Afrika brukte frem til 1994. Dette var basert på flagget Jan van Riebeeck hadde brakt med seg til Kaapstad da han grunnla en handels- og forsyningspost for VOC der 6. april 1652. Naborepublikkenes flagg bærer også preg av å ha blitt inspirert av det nederlandske flagget.

Tidligere var den nederlandske trikoloren godt likt, for eksempel kopierte den russiske Tsaren Peter den store tredelingen og brukte den i Russlands flagg. Fargevalget stammer antagelig fra tidligere russiske flagg og faner, og ikke det nederlandske flagget.