fugleart From Wikipedia, the free encyclopedia
Nazcasule (Sula granti) er en hovedsakelig pelagisk monotypisk art i slekten Sula, som videre inngår i sulefamilien (Sulidae). Nazcasulas utbredelse er begrenset til det østlige tropiske Stillehavet.
| Nazcasule | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sula granti Rothschild, 1902 | |||
| Populærnavn | |||
| nazcasule | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Sulefugler | ||
| Familie | Sulefamilien | ||
| Slekt | Sula (suler) | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | pelagisk | ||
| Utbredelse: | tropiske øyer i det østlige Stillehavet | ||
 | |||
_in_flight_-Ecuador.jpg)
Nazcasule ble inntil ganske nylig regnet som en underart til maskesule (Sula dactylatra), slik at det i noen vitenskapelige sammenhenger kan finnes sammenblandinger av disse to artene.[1] Nazcasule ble imidlertid reist til en selvstendig art av American Ornithologist's Union i 2000, basert på en studie av Pitman & Jehl (1998).[2][1] I dag regnes disse to artene som søsterarter,[1] som ifølge Patterson, Morris-Pocock & Friesen (2011) splittet lag for omkring 500 000–1 000 000 år siden.[3]
Nazcasule og maskesule er til forveksling svært like, men nazcasula har et dypt rødfarget eller oransje nebb, mot maskesulas mer gule nebb. I tillegg har de to artene ulike utbredelse. De fysiske målene og utfargingen i fjærdrakten er imidlertid ganske lik.[1]
Nazcasule hekker primært på Galápagosøyene og på øyer i Malpeloarkipelet (et stykke utenfor vestkysten av Colombia), men kan sjelden også finnes offshore fra fastlandet i Sør-Amerika, med små hekkebestander langs de ecuadorianske og peruanske kystene, så vel som langs Stillehavskysten i Mellom-Amerika.[1]
Nazcasuler er strengt marine og hovedsakelig pelagiske utenom hekketiden. Fuglene foretrekker å lete etter føden i havområder med store dyp. På Galápagosøyene leter fuglene etter føden lenger ut fra øyene enn for eksempel blåfotsuler (S. nebouxii). De fleste voksne individene tilbringer også hele året i nærheten av kolonien. Spredning i hekketiden er vanligvis begrenset, men noen individer kan spre seg over lange avstander.[1]
Arten jakter hovedsakelig på fisk, spesielt falsk halvnebb (Oxyporhamphus micropterus) og flyvefisker (Exocoetidae), men også flere andre stimfisker.[1] Det meste av byttefisken fanges 3–4 m under havoverflaten, men typisk flere hundre kilometer fra nærmeste kyst. Nazcasulene jakter i store flokk, ofte der delfiner og tunfisk jager enorme baller av stimfisk opp mot havoverflaten.[1]
Den store kolonien av nazcasuler på Galápagosøyene hekker i tidsrommet oktober–juni. Hekking foregår ellers i løselige kolonier på oseaniske øyer i utbredelsesområdet, vanligvis med høy tetthet i bratte vulkanske klippevegger. Redet ligger rett på bakken og hunnen legger eggene med en intervall på 4–9 dager. Ett eller to egg er mest vanlig. Klekking skjer nesten simultant der det er to egg, men ofte overlever kun den ene kyllingen. Begge foreldrene bidrar med oppfostringen.[1]
Inndelingen følger Birds of the World.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
