Naturrett

Naturrett (latin: lex naturalis eller jus naturale) er en teori om at det finnes rettsprinsipper som er av en slik grunnleggende eller naturgitt karakter at de gjelder for alle mennesker (universalisme) og går foran annen lov. Gjennom historien er naturretten begrunnet på både religiøst og sekulært. Sentralt står studiet av menneskenaturen, og utledet av dette, hvilke adferdsnormer som er nødvendige for et fredelig samfunn.

Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter, vedtatt etter den franske revolusjon i 1789, bygger på en naturrettslig tenkemåte.

Eugène Delacroix, La Liberté guidant le peuple (1833)

Naturrettstanken føres vanligvis tilbake til antikkens greske filosofi, særlig Aristoteles, ikke minst på grunn av måten han har blitt forstått av middelalderens skolastikere, som Albertus Magnus og hans elev Thomas Aquinas. Opplysningsfilosofer som John Locke videreutviklet antikkens, skolastikkens og romerrettens idéer og argumenterte for at alle mennesker er født med visse grunnleggende, umistelige rettigheter. Den moderne tids menneskerettigheter er også et uttrykk for en naturrettslig tenkemåte.

I rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig ble rettsprinsippene satt på spissen. Både den internasjonale domstolen i Nürnbergprosessene og Høyesterett i Norge nektet å legge Det tredje rikes lover til grunn. De tok utgangspunkt i at det fantes et overordnet normsystem (naturrettsteori) der menneskets verdi, uavhengig av rase, ble slått fast uavhengig av hvilken lov som gjaldt på tidspunktet krigshandlingene fant sted.^[1]

Naturrettstenkningen står i et motsetningsforhold til rettspositivismen.

Referanser

1. Bernt, Jan Fridthjof; Doublet, David R. (1998). Vitenskapsfilosofi for jurister – en innføring. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-7674-389-0.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)

Litteratur

• John Finnis: «Natural Law Theories» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
• Mark Murphy : «The Natural Law Tradition in Ethics» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy
• Leterre, Thierry (2011). «Natural Law». I Badie, Bertrand; Berg-Schlosser, Dirk; Morlino, Leonardo. International Encyclopedia of Political Science. Los Angeles: Sage Publications. s. 1664–1666. ISBN 978-1-4129-5963-6.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Oakley, Francis (2005). Natural Law, Laws of Nature, Natural Rights: Continuity and Discontinuity in the History of Ideas. New York: Continuum International. ISBN 978-0-8264-1765-7.
• Russell, Bertrand (1961). Vestens visdom: Et historisk utsyn over vesterlandenes filosofi med dens sosiale og politiske bakgrunn. Oversatt av Arild Haaland, med forord av Arne Næss. Oslo: Tiden forlag.
• Shellens, Max Solomon (1959). «Aristotle on Natural Law». Natural Law Forum (1): 72–100.
• Strauss, Leo (1953). Natural Right and History. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-77692-1.
• Strauss, Leo og Cropsey, Joseph (red.) (1987). History of Political Philosophy (3 utg.). Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-77710-8.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Tierney, Brian (1997). The Idea of Natural Rights: Studies on Natural Rights, Natural Law, and Church Law, 1150–1625. Atlanta: Scholars Press. ISBN 0-7885-0355-3.

Eksterne lenker

• Kenneth Einar Himma: «Natural Law» i Internet Encyclopedia of Philosophy
• «Naturrettens gjenkomst», artikkel fra Apollon 1. mars 1997
• Om naturrett, fra NOU 1997: 5 Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett - bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget