From Wikipedia, the free encyclopedia
Nag Hammadi-skriftene eller Nag-Hammadi-biblioteket er en samling tekster fra gnostisismen, som ble funnet nær den egyptiske byen Nag Hammadi i 1945. Funnet omfatter 12 lærinnbundne kodekser av papyrus, hver av dem inneholder flere skrifter.
Alle tekstene er skrevet på koptisk, men er trolig oversatt fra gresk. De aller fleste av skriftene i samlingen er gnostiske – i alt femtito, men samlingen inneholder også tre verk fra Corpus Hermeticum og en bearbeidet oversettelse av Platons Staten. Det mest kjente av verkene er trolig Tomasevangeliet, som bare er kjent i sin helhet fra Nag Hammadi-funnet. Den engelske forskeren James Robinson mener at bøkene kan ha tilhørt et kloster viet til Pakhomios i nærheten, og at de ble gravd ned etter at biskop Athanasius av Alexandria i et hyrdebrev fra 367 kritiserte den ukritiske bruken av ikke-kanoniske tekster. [1][2][3]
Tekstene ble funnet av bønder i desember 1945, men ble ikke rapportert eller forsøkt solgt før i oktober 1946. Via en lokal prest ble et av manuskriptene (Codex III) solgt til det koptiske museet i Egypt, hvor man så betydningen av funnene. Den første referansen til funnet ble offentliggjort i 1948. Over flere år ble bindene solgt enkeltvis via antikvitetshandlere, kjøpt av myndighetene og overført til museet.
Et enkelt av bindene ble solgt utlands, og ble i 1951 kjøpt av Carl Gustav Jungs institutt i Zürich, som en fødselsdagsgave til Jung. Dette bindet, som utgjør Codex I eller Jung Codex, ble det første som ble offentliggjort, det skjedde delvis i 1956 og fullstendig i 1975; hvoretter bindet ble returnert til Egypt. Tekstene befinner seg nå samlet i det koptiske museet i Kairo.
Funnet beskrives vekselvis som tolv eller tretten bind. Det består av 11 gode bind, et ufullstendig bind, og løsark til et trettende bind, som lå innenfor permene til Codex VI.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
