kanadisk økonom From Wikipedia, the free encyclopedia
Myron Samuel Scholes (født 1. juli 1941 i Timmins i Ontario i Canada) ble i 1997 tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for «en ny metode for å fastslå verdien av derivater».
| Myron Scholes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. juli 1941[1][2][3][4] (83 år)Timmins, Ontario, Canada | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, matematiker, forsker | ||
| Utdannet ved | McMaster University University of Chicago Westdale Secondary School | ||
| Doktorgrads- veileder | Merton Miller | ||
| Nasjonalitet | Canadisk Amerikansk | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Econometric Society (1984–) (Fellow of the Econometric Society)[5] | ||
| Utmerkelser | Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1997) | ||
| Fagfelt | Finansiell økonomi | ||
| Bidrag | Black-Scholes-modell | ||
| Influerer | George Stigler, Milton Friedman, Merton Miller | ||
 |
| Nobels minnepris i økonomi 1997 |
Modellen hans gir et grunnleggende begrepsapparat som blir referert til som Black-Scholes-modellen og har blitt standard i finansmarkedene over hele verden. Milliarder av dollar i opsjonshandler blir utført hvert år ved hjelp av denne modellen og avledninger av denne.
Scholes ble født i Timmins, en by i Canada hans familie flyttet til under den store depresjonen. I 1951 flyttet familien sørover til Hamilton, Ontario.[6] Scholes gjorde det godt på skolen, selv om han slet med nedsatt syn fra starten av tenårene og frem til han fikk en operasjon da han var 26. Gjennom sin familie, ble han tidlig interessert i økonomi da han hjalp sine onkler med virksomhetene og foreldrene hans hjalp ham med å åpne en konto for å investere i aksjemarkedet mens han gikk på high school.
Ettersom hans mor nylig hadde dødd av kreft, forble Scholes i Hamilton for lavere grads studier, og fikk en Bachelor i økonomi fra McMaster University i 1962. En av hans professorer ved McMaster introduserte ham for arbeidene til George Stigler og Milton Friedman, to økonomer ved University of Chicago som begge skulle vinne Nobelprisen i økonomi senere.
Etter å ha fullført sin bachelorgrad, bestemte han seg for å ta studier i økonomi ved University of Chicago. Her ble Scholes kollega med Michael Jensen og Richard Roll, og han fikk muligheten til å studere med Eugene Fama og Merton Miller, forskere som utviklet det relativt nye fagfeltet finansiell økonomi. Han tok en mastergrad i 1964 og en filosofisk doktorgrad i 1969 med en avhandling skrevet under veiledning av Merton Miller.
Scholes' profesjonelle akademiske karriere startet da han ble ansatt på MIT i 1968. Her møtte han økonomen Fischer Black, som på det tidspunkt var ansatt i konsulentvirksomheten Arthur D. Little, og Robert Merton. I de følgende år samarbeidet de tre om viktige resultater innenfor prissetning av finansielle aktivaer (som f.eks. aksjer), ikke minst utarbeidelsen av en berømt modell for å verdisette opsjoner, som i dag er kjent som Black-Scholes- eller Black-Scholes-Merton-modellen. Fra denne modell kan man utdlede Black-Scholes-foremlen, som giver et teoretisk estimat av prisen på (en bestemt form for) opsjoner. Formelen er, med forskjellige justeringer, vidt anvendt i dag av aktører på de finansielle markeder. En rekke empiriske tester har vist at formelens resultater ligger nokså tett på observerte priser, selv om det er flere velkjente systematiske avfvik.[7]
Senere var Miller ansatt i noen år ved University of Chicago Booth School of Business, inntil han i 1981 skiftet over til Stanford University, hvor han forble resten av sin aktive universitetskarriere, inntil han stoppet med å undervise i 1996. Siden da har han hatt tittel som Frank E. Buck Professor of Finance Emeritus ved Stanford. Mens han var på Stanford, dreide hans forskning seg særlig om strategi for investeringsbanker samt skatteplanlegging innenfor finansieringsteori.
I 1997 mottokg han sammen med Robert Merton Nobelprisen i økonomi for arbeid innen finansiering. Fischer Black, som regnes for å ha vært selvskrevent til å dele prisen sammen med de to andre, hvis han g hadde vært i live, var død i 1995. I presentasjonstalen ved overrekkelsen av prisen ble Black nevnt på linje med de to tilstedeværende mottakerne.[8]
I 1990 bestempte Scholes seg for å arbeide mer direkte som aktør på de finansielle markeder. Han arbeidet derfor i noen år for investeringsbanken Salomon Brothers. I 1994 grunnla han sammen med noen kollegaer og bekjente, blant annet sin senere Nobelpris-medvinner Robert Merton og den tidligere nestformann i Salomon Brothers John Meriwether, hedgefondet Long-Term Capital Management (LTCM). Fondet, som la ut med 1 milliarder dollar i investert kapital, var i det første år meget fremgangsrikt og fikk årlige avkastninger på over 40 %. I kjølvannet på den finansielle krise i Asia i 1997 og den tilsvarende russiske finansielle krise i 1998 kom den sterkt gearede fondet ut i store vanskeligheter, tapte 4,6 mia. dollar på mindre enn fire måneder og gikk fallitt.
Fondet er siden blitt herostratisk berømt som eksempel på de risikoer som tas i den finansielle sektor. Fondet, og dermed også Scholes selv, ble senere inndratt i en stor rettssak, der fondet ble beskyldt for å ha brukt et illegalt skattely for å unngå å bli beskattet av sin profitt fra noen investeringer.[9] Ifølge domstolen hadde Scholes og hans partnere uberettiget unndratt $ 40 millioner i skattebetalinger som følge av et regnskapsmessig fradrag på $ 106 millioner som ikke hadde noen reell økonomisk substans.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
