Musikkåret 1813

	Musikkåret 1813
	1811 \| 1812 \| 1813 \| 1814 \| 1815
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Musikkåret 1813 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 1813.

Quick Facts

Close

24. januar – Musikere stifter Philharmonic Society of London (seinere Royal Philharmonic Society) for å kunne gi de første offentlige orkesterkonserter i London.
8. mars - Den første konserten til Philharmonic Society finner sted i Argyll Rooms, ved Piccadilly. Johann Peter Salomon dirigerer orkesteret, og pianisten er Muzio Clementi.
21. mars - Pianisten Josepha Barbara Auernhammer gir sin siste offentlige konsert, hun spiller med sin datter, Marianna Auenheim.
8. desember - To nye verk av Ludwig van Beethoven, Wellingtons Sieg (opprinnelig skrev et for panharmonikon) og Symfoni nr. 7 får premiere ved en veldedighetskonsert for østerrikske og bayerske soldater som ble såret i slaget ved Hanau. Orkesteret, dirigert av Beethoven selv, er ledet av hans venn, Ignaz Schuppanzigh, og bestod av de fineste musikerne på den tiden, som fiolinisten Louis Spohr,^[1] Johann Nepomuk Hummel, Giacomo Meyerbeer, Antonio Salieri, Anton Romberg, og den italienske kontrabassvirtuosen, Domenico Dragonetti,
Louise Reichardt flytter til Hamburg, hvor hun åpner den første offentlige musikkskolen for kvinner og dirigerer et damekor.
Franz Krommer etterfølger Leopold Kozeluch som hoffkomponist ved det keiserlige hoffet i Østerrike.

François-Adrien Boieldieu – Le nouveau Seigneur de village
Giovanni Pacini – Annetta e Lucindo
Louis Spohr – Faust
Gioacchino Rossini – Tancredi
Samarbeidsprosjekt (Johann Nepomuk Hummel og med mange andre) - Fünf sind zwei

14. februar – Aleksandr Dargomyzjskij, russisk komponist (død 1869)
2. mars – George Alexander Macfarren, engelsk komponist (død 1887)^[2]
6. mars – Johanna von Schoultz, svenskfinsk operasanger (død 1863)
22. mai – Richard Wagner, tysk komponist (død 1883)
16. juni – Otto Jahn, tysk musikkhistoriker (død 1869)
15. august – Léon Gastinel, fransk komponist (død 1906)
2. september – Gustav Hölzel, østerriksk operasanger (bass-baryton) og komponist (død 1883)
3. september – Mathilda Gelhaar, svensk operasanger (død 1889)
10. oktober – Giuseppe Verdi, italiensk komponist (død 1901)^[3]
16. oktober – Julie von Webenau, tysk-østerriksk komponist (død 1887)
19. november – Augusta Smith, svenskfødt norsk operasanger (død 1900)
30. november – Charles-Valentin Alkan, fransk pianist og komponist (død 1888)
27. desember – Jakob Rosenhain, tysk pianist og komponist (død 1894)

11. januar – Giuseppe Aprile, italiensk kastratsanger (født 1731)
14. mars – Christian Ehregott Weinlig, tysk komponist og kantor (født 1743)
5. mai – Stepan Degtjarev, russisk komponist (født 1766)
7. juni – Maria Hester Park, britisk pianist, sanger og komponist (født 1760)
19. august – Johann Carl Friedrich Rellstab, tysk komponist og musikkutgiver (født 1759)
20. august – Johann Baptist Vanhal, tsjekkisk komponist (født 1739)
26. august – Daniel Gottlob Türk, tysk komponist, organist and musikkprofessor (født 1756)
24. september – André Grétry, fransk komponist (født 1741)
5. oktober – Etienne Ozi, fransk fagott-spiller og komponist (født 1754)
2. november – Johann Gottfried Vierling, tysk organist og komponist (født 1750)
29. november – Jean Balthasar Tricklir, fransk cellist og komponist (født 1750)
1. desember – Ferdinando Bertoni, italiensk organist og komponist (født 1725)

[1]
Steinberg, Michael. The Symphony: a listeners guide. s. 38–43. Oxford University Press, 1995.
[2]
George Alexander Macfarren (British composer and musicologist) i isni.org
[3]
(no) «Giuseppe Verdi» i Store norske leksikon

Hendelser