pakistansk professor From Wikipedia, the free encyclopedia
Mohammad Tahir ul-Qadri (født 19. februar 1951) er en pakistansk politiker og tidligere professor i statsrett ved universitetet i Punjab, tidligere juridisk rådgiver for Pakistans høyesterett og Pakistans føderale shariadomstol, samt sufistisk poet. Han er grunnlegger av Minhaj-ul-Quran. I 2005 flyttet han til Canada.
Mohammed Tahir ul-Qadri offentliggjorde 2. mars 2010 en over 600 sider lang, islamsk domsavsigelse som fordømmer terrorisme og selvmordsbombing. Uttalelsene om å forby vold i religionens navn skapte hissig debatt i muslimske miljøer verden over, og førte til drapstrusler fra både al-Qaida og Taliban i Pakistan.[5] Erklæringen hans ble godt tatt imot av det amerikanske utenriksdepartementet og fikk støtte som et godt bidrag mot terrorisme.[6]
I november 1985 fremla Tahir Ul-Qadri sine argumenter for Pakistans shariadomstol for å fastslå straffen som bør pålegges en person som finnes skyldig i forakt for islams profet Muhammeds endegyldighet. På grunnlag av koranen og sunna, påviste han at en person som finnes skyldig i forakt for Muhammeds endegyldighet fortjener dødsstraff, og at straffen utføres som hudud. Ifølge Ul-Qadri er forakt for profeten Muhammeds endegyldighet en forbrytelse som ikke kan tolereres, enten den begås direkte, indirekte, med overlegg eller utilsiktet, og at selv ikke anger kan forskåne den dømte fra dødsstraffen.[7]
Ifølge Tahir ul-Qadri har kristne forfalsket beretningene om Jesus. Ul-Qadri hevder Det nye testamentet som historisk produkt vrimler av feil og at det sanne bildet av Jesus først kom med koranen 600 år senere. En av de groveste tilsnikelsene hevder Ul-Qadri er at kirken har utelatt Barnabas' Evangelium, der Jesus direkte forutsier at en større profet enn ham skal komme i form av Muhammed. Ul-Qadri hevder at kristendommen mangler et håndfast regelverk for folks adferd, har oppgitt å holde styr på det politiske samfunn og ikke forstår å innskjerpe religiøs plikt via et lands lover.[8][9]
Tahir ul-Qadri har i taler fastslått at en grunnlov er en menneskeskapt lov som på ingen måte kan settes over Allahs lov, og når det er uoverensstemmelse mellom de to rettssystemer bør det være loven fra koranen og sunna som er gjeldende.[10]
Personer med erfaring fra innsiden av Minhaj-ul-Quran har fortalt om en organisasjon med en eneveldig leder, i form av Tahir ul-Qadri, som lever en luksuriøs tilværelse i hovedkvarteret i bydelen Model Town i Lahore. I 2003 meldte vel 130 dansk-pakistanere seg ut av Minhaj-ul-Quran i protest mot det de beskrev som en lukket og udemokratisk organisasjon drevet som et «one-man-show» av Tahir ul-Qadri. Ifølge personer som har jobbet med ham, har han pleid å fortelle at profeten Muhammed snakker med ham når han drømmer. Profeten skal blant annet ha lovet ul-Qadri 60 plasser i det pakistanske parlamentet før valget i 2002.[11][12]
Årlig innsamling har blitt anslått til opp mot 100 millioner kroner. Store pengesummer skal ha blitt fraktet til hovedkvarteret rent fysisk av medlemmene selv. Bevegelsens filialer i Norge og Danmark har opplevd interne stridigheter som følge av misnøye med mangel på økonomisk gjennomsiktighet fra sentralt hold. Avhoppere har beskrevet et lukket og ugjennomsiktig system der alle finansposisjoner bekles av Tahir ul-Qadris nære familie. Medlemmer som har etterspurt innsyn i regnskap, tall og fakta har blitt møtt med en kald skulder. De enorme pengesummene medlemmene har samlet inn, har ikke medlemmene fått vite hva er brukt på.
Da Ul-Qadri i 2002 satte i gang en kampanje verden over for å skaffe midler til sitt politiske parti, resulterte det i at flere titalls millioner kroner ble samlet inn og overlevert sekretariatet i Lahore. I Danmark hadde Ul-Qadri fortalt at han hadde en avtale med Pakistans daværende president Pervez Musharraf om at de i fellesskap skulle danne neste regjering. Ifølge Pakistan Post samlet bevegelsen inn 2,3 millioner kroner på et døgn i Danmark alene. I Norge ble det samlet inn 2,2 millioner kroner, og i tillegg syv kilo gull. Mange medlemmer tok opp lån for å gi gaver. Ul-Qadri oppnådde aldri 60 plasser i det pakistanske parlamentet slik han hadde lovet. Partiet hans fikk bare én plass i nasjonalforsamlingen, som Ul-Qadri tok selv. Til Dagens Næringsliv benektet Tahir ul-Qadri at han har mottatt penger fra innsamlinger. Minhaj-ul-Quran i Oslo hevdet imidlertid at folk gir penger. Medlemmer selger bil, hus og tomter, og gir penger hele tiden. Særlig på slutten av ramadan hevdes det at folk er gavmilde. Da kan innsamlingen nå 600 000 - 700 000 kroner bare på en kveld. Gavene går ikke gjennom menighetene. Fordi folk gir penger direkte til bevegelsen i Pakistan har ikke menighetene selv oversikt.[11][12]
Det skapte medieoppmerksomhet i september 2012 da Danmarks daværende sosial- og integreringsminister, Karen Hækkerup, trakk seg fra en konferanse i regi av Ny-Dansk Ungdomsråd om forebygging av radikalisering blant unge, da hun ble kjent med at Ul-Qadri også var invitert til å tale. Hækkerups begrunnelse var at hun ikke ser noen grunn til å debattere eller dele talerstol med noen som står henne så fjernt som Ul-Qadri.[13][14][15] Invitasjonen av Ul-Qadri viste seg skjebnesvanger for Ny-Dansk Ungdomsråd. Som konsekvens presset Dansk Folkeparti på tilstrekkelig for å få fjernet økonomisk millionstøtte til rådet. Uten støttemidlene ble rådet nødt til å legge ned virksomheten. Ny-Dansk Ungdomsråd ble stiftet i 2010 på initiativ av Dansk Ungdoms Fællesråd og Integrationsministeriet med det formål å engasjere unge med utenlandsk bakgrunn i dansk demokrati. Konferansen ble holdt i anledning av årsdagen for terrorangrepet i USA 11. september 2001.[16]
September 2012 stilte Ul-Qadri opp til et intervju hos den danske fjernsynskanalen TV 2. I klare ordelag sa han at blasfemiloven ikke er anvendbar mot ikke-muslimer. Han benektet også å ha hatt noen befatning med utformingen av Pakistans blasfemilov. Han tok også avstand fra dødsstraff, og snakket pent om toleranse, dialog, forståelse, demokrati og ytringsfrihet. I en propagandavideo som dukket opp like i etterkant, påstår Ul-Qadri derimot at han var eneansvarlig for innføringen av Pakistans blasfemilov. Han hevder i videoen at han kjemper en énmannskrig mot enhver mulighet for å begå blasfemi, og klargjør med truende stemme at straffen for alle som hever sin stemme mot profeten, det være seg en muslim, jøde, kristen, troende, ikke-troende, mann eller kvinne, vil bli avlivet som en hund.[17][18][19]
Tahir ul-Qadri fikk medieoppmerksomhet i Norge da han i august 2017 var invitert som hovedtaler under en sommerleir mot ekstremisme i Sarpsborg arrangert av Minhaj Ungdom. Før han selv skulle tale ble han konfrontert av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug fra FrP, som var invitert som innleder for anledningen. Listhaug uttalte til de fremmøtte at det finnes ulv i fåreklær som forfekter ett syn offisielt og et helt annet syn når de taler for sine egne forsamlinger, og at dette heldigvis har blitt bragt til overflaten ved en rekke anledninger. Videre hevdet hun at hovedtaleren ved denne konferansen ifølge flere velrespekterte aviser kjemper for ett sett med verdier i Vesten og et helt annet hjemme. Hun fulgte så opp med å spørre om det er sant at hovedtaleren er for steining som en form for straff, om han krever dødsstraff for blasfemi, og om han mener islamsk lov skal settes over vestlig lov. Ul-Qadri besvarte aldri Listhaugs spørsmål, men snakket derimot om at terrorisme og ekstremisme ikke er forenelig med islam.[20][21][22][23][19]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
