Mos maiorum

Mos maiorum («forfedrenes skikk»^[1] eller «de eldres måte», flertall mores, med maiorum er genitiv flertall) er de grunnleggende, uskrevne tradisjonene, eller normene, i Romerriket.^[2] Det er de institusjonaliserte, kulturelle tradisjonene, så vel som skikker og politikk. Mos maiorum var kollektive prinsipper, modeller for oppførsel, og sosial praksis som påvirket det private, det politiske, og det militære livet i antikkens Roma.^[3]

Den romerske familie var en av måtene som mos maiorum ble formidlet gjennom generasjonene.

Familie og samfunn

Den romerske familie (familia, bedre oversatt som «husholdning» enn familie) var like så hierarkisk som det romerske samfunn var det. Disse hierarkiene var tradisjonelle og kontinuerlige i seg selv, det vil si at de både støttet og ble støttet av mos maiorum. Husholdningens overhode, pater familias, hadde absolutt autoritet over sin familia. Den var en selvstyrt enhet innenfor samfunn og en modell for den samfunnsmessige orden,^[4]

Det adskilte samfunnsmessige forhold i antikkens Roma var mellom patronus (patron, beskytteren) og cliens (klienten). Selv om forpliktelsene i dette forholdet var gjensidige, var de også hierarkiske. Forholdet var ikke en enhet, men et clientela (nettverk) da en patronus selv kunne ha mer enn én beskytter, og disses interesser kunne komme i konflikt med hverandre. Om den enkelte familia var den adskilte enhet så var underliggende i samfunnet, var disse nettverkene de som utjevnet deres autonomi og skapte de bånd og bindinger som gjorde et komplekst samfunn mulig.^[5] Selv om en av de betydelige sfærer innenfor patron-klient-forholdet var domstolen, var denne beskyttelsen ikke i seg selv en juridisk kontrakt. Presset på å opprettholde forpliktelsene var moralske, grunnlagt på kvaliteten av fides, «tillit», og mos.^[6] Beskyttelsen tjente som en modell,^[7] slik som når erobrere eller guvernører utenlands etablerte personlige bånd som patron med hele samfunn, kunne disse bånd deretter bli utøvd som en familieforpliktelse. I denne forstand ble mos mindre å betrakte som uendret tradisjon enn som en presedens.^[8]

Verdier

De åtte hjørnesteinene i mos maiorum var:

• fides – troskap, lojalitet, tro
• pietas – fromhet, hengivenhet, patriotisme, plikt
• religio – ærefrykt for høyere makter
• disciplina – disiplin
• constantia – fasthet, stødighet
• gravitas – seriøshet, verdighet, autoritet
• parsimonia – sparsommelighet
• severitas – moralsk strenghet

Referanser

1. Hölkeskamp, Karl-J. (2010): Reconstructing the Roman Republic: An Ancient Political Culture and Modern Research, Princeton University Press, s. 17.
2. «Mos Maiorum»^{[død lenke]}, Brill Online.
3. Hölkeskamp, Karl-J. (2010): Reconstructing the Roman Republic, s. 17–18.
4. Hölkeskamp, Karl-J. (2010): Reconstructing the Roman Republic, s. 33.
5. Barton, Carlin A. (1993): The Sorrows of the Ancient Romans: The Gladiator and the Monster, Princeton University Press, s. 176–177.
6. Hölkeskamp, Karl-J. (2010): Reconstructing the Roman Republic, s. 33–35.
7. Cicero: De officiis 1.35.
8. Gruen, Erich S. (1986): «Patrocinium and clientela» i: The Hellenistic World and the Coming of Rome, University of California Press, bind 1, s. 162–163.

Litteratur

• Adkins, L. & Adkins, R. (2000): Dictionary of Roman Religion. New York: Oxford University Press.
• Berger, Adolph (1991): Encyclopedic Dictionary of Roman Law. Philadelphia: The American Philosophical Society.
• Div. red. (2003): Oxford Classical Dictionary. 3. utg.. New York: Oxford University Press.
• Stambaugh, John E. (1988.): The Ancient Roman City. Baltimore: The Johns Hopkins University Press.
• Ward, A., Heichelheim, F., Yeo, C. (2003): A History of the Roman People. 4. utg. New Jersey: Prentice Hall.

Se også

• O tempora! O mores!