Monocytter

Monocytter er en type hvitt blodlegeme. Disse blodlegemene har som jobb å spise opp dødt vev og bakterier som ikke er velkomne i kroppen. Både ved normal homeostase og ved infeksjon kan monocytter differensieres til makrofager og dendrittiske celler.^[1]

Monocytter sett under et lysmikroskop, omgitt av røde blodceller.

Monocytter spiller også en svært viktig rolle i immunforsvaret. Ved infeksjon eller skade sendes monocytter raskt til det berørte området.^[1]

Monocytter produseres av beinmargen fra stamceller (progenitors). De utvikler seg til monocytter av ulik størrelse, med ulike typer reseptoren og med ulik mulighet til å differensieres til andre typer celler.^[1] De sirkulerer i blodstrømmen i 1-3 dager før de går inn i vevet.^{[trenger referanse]} De utgjør normalt mellom to og åtte prosent av de hvite blodlegemene.^[2]

Monocytter klassifiseres i undergrupper basert på kjemokin-reseptoruttrykk og hvilke overflatemolekyler de har.^[1]