Modernitet

Modernitet defineres direkte som det å være moderne (i utseende, preg, innstilling, interesser); det som har nåtidspreg,^[1] men ulike akademiske disipliner og fag, som humaniora og samfunnsvitenskapene, betrakter begrepet innenfor både en historisk periode (den moderne tid) og samspillet av særskilte sosiokulturelle normer, holdninger og praksiser som oppsto i kjølvannet av renessansen – i opplysningstiden på 1600-tallets tankegang og den vitenskapelige opplysningstiden fra 1700-tallet. Det er diskutabelt, i henhold til synsvinkel og kontekst, når denne epoken ble avsluttet: det kan være med den andre verdenskrig i 1945, eller kanskje senere, som 1980- eller 1990-tallet. Den påfølgende epoken er blitt omtalt som postmodernitet eller den postmoderne tilstand som en beskrivelse av den sosiologiske, økonomiske og/eller kulturelle tilstand av blant annet teoretikere som Jean Baudrillard, Jean-François Lyotard, David Harvey og Fredric Jameson.^[2][3][4]

One World Trade Center (2013) i New York er preget av moderne design.

I tillegg grunnet globaliseringen kan man finne forskjellige uttrykk for modernitet rundt om i verden, og følgelig har det blitt vanligere å snakke om ulike og regional former for modernitet. Begrepet «samtidshistorie» brukes også for å referere til tiden etter 1945, uten å tilordne vektlegging som verken den moderne eller postmoderne tid. Forestillingen om den postmoderne tilstand er blant annet blitt karakterisert som en kultur som ikke lenger har evnen til å fungere lineært eller autonomt, og som har mistet modernismens og avantgardens tro på framskrittet innen for rammene av moderniteten.^[5] Postmodernitet, som forstås som en form for historisk periode, bør ikke forveksles med postmoderne form for kunst som eksempelvis postmoderne litteratur eller postmoderne filosofi.

Avhengig av akademisk fagfelt kan modernitet referere til forskjellige tidsperioder eller kvaliteter. I historiografien blir 1500- til 1700-tallet vanligvis beskrevet som tidlig moderne tid, mens det lange 1800-tallet tilsvarer den egentlige moderne historien. Selv om det omfatter et bredt spekter av sammenhengende historiske prosesser og kulturelle fenomener (fra ytterpunkter som mote til moderne krigføring), kan det også referere til den subjektive eller eksistensielle opplevelsen av forholdene de produserer, og deres pågående innvirkning på menneskelig kultur, institusjoner og politikk.^[6]

Referanser

1. modernitet, NAOB
2. Gartman, David (vinter 1998): «Postmodernism; or, the Cultural Logic of Post-Fordism?», The Sociological Quarterly 39(1), s. 119-137
3. Wagner, Peter (august 1992): «Liberty and Discipline: Making Sense of Postmodernity, or, Once Again, toward a Sociohistorical Understanding of Modernity», Theory and Society 21(4), s. 467-492
4. Bendiksen, Kristine (våren 2017): Postmodernist Fragmentation and Non-Linearity An Experience of Time within the Capitalist Framework (PDF), Thesis, Universitetet i Oslo
5. Jameson, Fredric (1991): Postmodernism, or The Cultural Logic of Late Capitalism, London, s. 27
6. Berman, Marshall (2010): All That Is Solid Melts Into Air: The Experience of Modernity. London and Brooklyn: Verso. ISBN 978-1-84467-644-6, s. 15–36.

Eksterne lenker

• (en) Modernity – kategori av bilder, video eller lyd på Commons