Minerva er et norsk tidsskrift med artikler om politikk, kultur og aktuelle spørsmål.[1] Siden den første utgivelsen i 1924 har tidsskriftet representert ulike avskygninger av konservativ politisk tenkning. Ansvarlig redaktør er Nils August Andresen.
| Minerva | |||
|---|---|---|---|
| Type | Tidsskrift | ||
| Org.nummer | 918136533 | ||
| Grunnlagt | 1924; 100 år siden | ||
| Utgiver | Stiftelsen Minervafondet, tidligere Den Konservative Studenterforening | ||
| Ansvarlig redaktør(er) | Nils August Andresen | ||
| Redaksjonelle medarbeidere | Jan Arild Snoen, Ingebjørg Sofie Larsen, Anna Katharina Fonn Matre, Kristian Meisingset, Anne Siri Koksrud Bekkelund, Alexander Z. Ibsen, Frode Bjerkås, Ivar Staurseth, Aksel Fridstrøm | ||
| Språk | Norsk | ||
| Politisk posisjon | Konservativ | ||
| Opplag | 2 800 (2014)[trenger referanse] | ||
| ISSN | 0805-7842 | ||
| Nettsted | minerva.no (nb) | ||
| Nasjonalbiblioteket | Minerva på Nasjonalbiblioteket | ||
Minerva utgis både som nettavis og som kvartalstidsskrift på papir.
Minerva ble etablert av Den Konservative Studenterforening (DKSF), men eierskapet ble i slutten av 2016 overdratt til en selvstendig stiftelse.
Minerva mottar pressestøtte, som en meningsbærende nyhetsavis,[2][3] samt økonomisk støtte fra Liberalt forskningsinstitutt,[4][5] Norad og Fritt Ord.[6]
Tidsskriftet Minerva ble etablert i 1924 som studentavis for Den Konservative Studenterforening (DKSF).[1][7]
I 1957 ble publikasjonen revitalisert som Kvartalstidsskriftet Minerva, med Lars Roar Langslet som redaktør, og ble i 1960-årene et av landets toneangivende tidsskrifter.[8] Selv hevdet tidsskriftet å stå for en reflektert konservatisme, som en motvekt til det fremvoksende sosialdemokratiet og velferdssamfunnet på den ene siden, og til den ensidige næringslivliberalismen representert av Libertas på den andre siden.[9] Inspirasjonskilden var både britiske konservative, tyske kristendemokrater og den amerikanske skribenten Peter Viereck.[10] Et av kvartaltidsskriftets hovedfokus var det de selv kalte «det prepolitiske området», det vil si den delen av samfunnet som ble utviklet før politikkens tid.[11]
Kvartalstidsskriftet Minerva publiserte tekster fra en rekke ledende intellektuelle, som Asbjørn Aarnes, Hans Skjervheim, T.S. Eliot, Daniel Bell, Reinhold Niebuhr, Christopher Dawson, Tore Lindbekk, Paul Thyness, Francis Sejersted, Jon Elster og Lars Roar Langslet.[8]
2000-tallet
Tidsskriftet Minerva ble utgitt med ujevne mellomrom mellom 1972 og 2001. I 2001 revitaliserte Nikolai Astrup tidsskriftet i spissen for en ny redaksjon.[12] På samme tid overførte Den Konservative Studenterforening, som står som utgiver for tidsskriftet, deler av foreningens midler til en stiftelse som blant annet bidrar til Minervas drift. Siden det har Minerva kommet ut med fire faste utgivelser i året, med varierende hovedtema, som middelklassen,[13][14] forbrytelse og straff[15] og 68-generasjonen.[16] Blant de som leverte artikler til Minerva i denne tiden var Lars Roar Langslet, Asbjørn Aarnes, Paul Chaffey, Jan Egeland, Jonas Gahr Støre, Truls Wyller, Lars Fr. H. Svendsen, Per Ahlmark, Øystein Sørensen, David Cameron, Georg Apenes, Truls Frogner, Hans Henrik Ramm og Janne Haaland Matlary.[17]
I 2006 startet Minerva en egen nettavis som oppdateres daglig med kommentarer, intervjuer, reportasjer og artikler.[18] I tillegg skriver den liberalistiske skribenten Jan Arild Snoen en egen mediekritikk på siden.[19] Johannes Løvhaug skrev i 2007 en bok om tidsskriftet titulert Politikk som idékamp, hvor han gikk gjennom tekstene fra Minervas Kvartalskrift fra 1957 til 1972.[20][21]
Nikolai Astrup satt i syv år som ansvarlig redaktør (2001–2008), før Torbjørn Røe Isaksen tok over etter ham.[22][23] Etter at Røe Isaksen ble valgt inn på Stortinget i 2009, overtok Nils August Andresen som ansvarlig redaktør. I 2009 ble Minerva inkludert i Norsk kulturråds innkjøpsordning for tidsskrifter.[24]
I 2010 skapte tidsskriftet en del kontrovers, da de valgte å publisere Mohammed-karikaturene til Kurt Westergaard i en artikkelserie,[25] kort etter attentatforsøket på ham.[26][27] Minerva hevdet selv å ha gjort det i solidaritet med Westergaard.[28][29]
I 2011 var avisen en pådriver for bombing av Libya[30] og redaktør Nils August Andresen kritiserte utenriksminister Støre for å være for passiv.[31] Tidligere redaktør Torbjørn Røe Isaksen stilte senere spørsmål om hvorfor hele høyresiden støttet liberal intervensjonisme og ikke var mer realpolitisk orientert.[32]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
