Remove ads
Miltiades den yngre (født ca. 550, død 489 f.Kr.) var oppkalt etter Miltiades den eldre (sin fars halvbror; de hadde felles mor);[3] hans egen far var myrdet av tyrannene Hippias og Hipparkhos i Athen, men Hippias ga ham likevel sin egen datter til brud.[4] Kanskje var det i dette ekteskapet at hans eldste sønn ble født, Metiokhos som ble tatt til fange av fønikerne i 493 f.Kr.[5]
| Miltiades den yngre | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | ca. 554 f.Kr.[1] Athen | ||
| Død | 489 f.Kr.[1] Athen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militær leder, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Hegesipyle | ||
| Far | Cimon Coalemos | ||
| Søsken | Stesagoras | ||
| Barn | Kimon Elpinice | ||
| Nasjonalitet | Antikkens Athen | ||
| Gravlagt | Miltiades tomb monument at Marathon[2] | ||
Herodot forteller at Miltiades tok makten i Kherson ved hjelp av 500 leiesoldater, og sikret sin allianse med kong Oloros av Trakia ved å gifte seg med kongens datter Hegesipyle.[6] Deres sønn Kimon var en betydelig athensk personlighet i 470– og 460–årene.
Han ble vasall under perserkongen Dareios og deltok i Dareios' ekspedisjon mot skyterne rundt 513 f.Kr. Likevel sluttet han seg til det joniske opprøret i 499 f.Kr. mot det persiske styret, etablerte vennskapsforhold til Athen og erobret øyene Lemnos og Imbros som han til slutt avstod til Athen. Men opprøret kollapset i 494 f.Kr., og han flyktet til Athen i 492 f.Kr. for å unnslippe persernes hevn.
Miltiades fryktet til å begynne med fiendtlig mottagelse for sitt tyranniske styre i Kherson da han ankom Athen. I Athen fremstilte han seg som beskytter av gresk frihet mot persisk despotisme og unnslapp dermed straff. Han ble valgt som en av de 10 generalene (strategoi) i 490 f.Kr., og æres ofte for grekernes seier i slaget ved Maraton senere samme år.
I 489 f.Kr. la Miltiades ut på sitt siste hærtokt, en straffeekspedisjon til Paros, men uten å opplyse athenerne om målet. Han bare stilte krav om en flåte på 70 skip, menn og midler til toktet, som han lovet ville bli profitabelt. Athenerne holdt ham høyt i ære etter seieren ved Marathon, og innvilget dette. Ifølge Herodot hadde Miltiades to motiver for å angripe Paros - han bar nag til Lysagoras som skulle ha baksnakket Miltiades overfor perserne,[8] og han mente Paros også hadde utstyrt perserne med en trirem. Nå beleiret han Paros by, og stilte krav om en løsesum på hundre talenter. Dette ble avvist. Imidlertid hadde athenerne tatt fanger, blant annet en prestinne fra Paros som het Timo. Hun ba om et møte med Miltiades og rådet ham til å avlegge besøk i Demeters helligdom. Hva han skulle foreta seg der, er ukjent. Han måtte klatre over tempelmuren for å komme inn. Like før han tok seg inn i selve helligdommen, mistet han likevel motet og snudde. På tilbakeveien skadet han kneet eller beinet. Men han hevet beleiringen av Paros da den hadde vart i 26 dager. Tilbake i Athen ble han siktet for å ha ført athenerne bak lyset. Da rettssaken kom opp, var det gått koldbrann i såret, og han lå for døden. Forsvarerne lyktes i å overbevise athenerne om at dødsstraff var ufortjent, og i stedet ble Miltiades ilagt en bot på 50 talenter; men før han fikk noen mulighet for å betale, døde han av såret sitt. Sønnen Kimon skal ha betalt boten.[9] Folk på Paros var på sin side opprørt over at en prestinne hadde tilbudt seg å hjelpe okkupanten, og attpåtil la ham se gjenstander i helligdommen som ingen mann var ment å se. De forespurte hos oraklet i Delfi om det var anledning til å henrette Timo for sviket, selv om hun var prestinne. Men pythia i Delfi svarte at Timo bare var et redskap for den skjebnen gudene hadde bestemt for Miltiades; hun skulle ikke straffes for dette.[10]
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads